Jeg ble overrasket og lei meg da det gikk opp for meg at statuen av en ung soldat plassert ved Hustad kirke har blitt gjenstand for motstand og debatt.

Det var absolutt ikke på noen som helst måte vår intensjon at dette skulle utløse sjokk – snarere tvert imot.

Enkelte stiller spørsmål ved hvorfor man valgte denne plassen. De unge mennene som ga sitt liv befant seg på ulike steder, men endte alle med å bli stedt til hvile på kirkegården. Statuen er plassert slik at den har blikket rettet mot stedet hvor de første kampene mellom britiske og tyske soldater foregikk – og hvor de mistet sine liv. Så plasseringen er veldig følelsesladet.

En av de unge guttene, Frank Lodge – min ektefelle, ble landsatt i Namsos i april 1940, kun 19 år gammel, sammen med mange andre gutter på samme alder. De fleste av dem hadde aldri tidligere vært hjemmefra, men de var bestemt på å gjøre sitt aller beste. De hadde ingen anelse om hva som ventet dem, eller hva de etterlot seg.

I dag er vi alle fri til å være nordmenn, britisk – eller hvilken som helst nasjonalitet. Fri til å snakke vårt eget språk, ha vår egen identitet – og til å elske og tilbe i fred.

Det er vårt ansvar å holde i hevd minnet om disse unge guttene, og alle andre som ikke kom hjem fra denne forferdelige konflikten, i takknemlighet over alt de ga oss.

Ideen til dette fantastiske minnesmerket kom fra en høyt respektert nordmann, som sammen med mange andre bidragsytere, finansierte og bidro til at statuen fant sin rettmessige plass. Vi bør alle være dem takknemlig for hva de har oppnådd – noe jeg i sannhet er.

Vennlig hilsen Mrs. R. Elaine Lodge