Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er døv og tegnspråklig, og vet hvor avgjørende tilgang til informasjon og kunnskap kan være.

Bak hver stortingskandidat finner vi hundrevis av valgkampslitere: De som koker kaffe, står på stand, gir politikerne skyss, og deler ut løpesedler. Hvem er disse valgkampsliterne, de som gjør den virkelige jobben i en valgkamp? Og hva er det som gjør at de legger ned hundrevis av arbeidstimer, år etter år, for et parti? Møt Annbjørg Horgar i Sosialistisk Venstreparti.

Hver stemme teller, og hver valgkampaktivist teller. Jeg er valgkampaktivist fordi jeg er klimaaktivist. Fordi vi har en viktig oppgave i å informere om SVs klimapolitikk og hva partiet står for. Aldri før har det vært så stort engasjement rundt klimadebatten, fra begge sider. Allerede i videregående gikk jeg rundt og hang opp plakater fra Natur og Ungdom, det skulle bare mangle at jeg deler ut løpesedler om et grønt og rettferdig Norge. Den offentlige debatten har gått gjennom en stor forvandling siden den gang, fra å diskutere om og hvor mye vi skal satse på fornybar energi, og til en full stans i oljeleting.

Det gir meg et sterkt håp, og desto mer motivert blir jeg for å fortelle hvordan SV vil kutte utslippene og nå klimamålene. For nå er det kode rød. Det samme ser jeg hos andre valgkampaktivister, vi tror på demokratiet og vet at vi utgjør en forskjell. Som valgkampaktivist blir du bedre kjent med andre SV-ere og ditt partis politikk. Vi arrangerer sosiale treff for å brette løpesedler og snakke politikk, går fra postkasser til postkasser og holder medlemsmøter.

Jeg er døv og tegnspråklig, og vet hvor avgjørende tilgang til informasjon og kunnskap kan være. Mye av den daglige politiske debatten foregår i morgensendinger på radio og setter dagorden. Uten tegnspråktolk, og med tekst om vi er heldige. Det ble en vekker for meg da jeg med flere foreldre oppsøkte partiene i 2018 for å få støtte i å bevare byens eneste tegnspråklige barnehage, og så hvor ensidig informasjonen bystyrerepresentantene hadde fått om saken var.

Folkevalgtes viktigste oppgave er å lytte til og representere innbyggerne. Når mediene omtaler folkevalgte som politikere eller kandidater, ser leserne ikke at dette er mennesker som skal representere oss i bystyret eller på stortinget. Det blir dem og oss. Jeg begynte å engasjere meg, skrev leserinnlegg og ble valgt inn som vararepresentant i 2019. Veien dit er kort og det er det som er så fint med demokratiet i Norge, hver stemme teller! Men ser vi på valgdeltakelsen, har partiene en stor jobb å gjøre. Da kaller du ikke et bystyremøte døvt, slik som MDGs stortingskandidat gjorde.

Vår oppgave som valgkampaktivister er ikke kun å sanke stemmer, men å skape engasjement og sørge for større samfunnsdeltakelse. Slik at flere føler seg velkomne i den offentlige debatten. Det gjør jeg ved å oversette partiprogrammet til norsk tegnspråk, drøfte både små og store saker med og velgere og å være synlig både i gata og på nett. Flere valgkampaktivister gjør det samme, på flere språk. Det er dessuten godt å komme seg ut, og møte folk ansikt til ansikt og diskutere politikk.

Debattklimaet på Facebook kan til tider være heftig og giftig med personangrep og konspirasjoner. Folkeskikken er heldigvis med på Nordre gate, og jeg gleder meg til å stå i valgboden. Smil til oss, og ta gjerne en løpeseddel.

Les også

Nå er det vanlige folks tur!

Kommentarer til denne saken