Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er stolt av å jobbe i Nav

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er stolt av å jobbe i NAV, jeg er stolt av alle mine kollegaer og den jobben vi gjør hver eneste dag! Denne overskriften vil nok ikke få like mange lesere som tidligere innlegg, hvor en av mine kollegaer gikk ut og omtalte NAV som en skandale. Samtidig føler jeg behov for å komme med et innlegg som nyanserer debatten litt.

Drømmen min da jeg vokste opp var ikke å bli veileder i NAV, det var livets tilfeldigheter som førte meg inn til NAV i september 2009, og det var tilfeldighetene som førte meg inn i fagforeningen. Det er ikke tilfeldighetene som gjør at jeg blir, jeg har troen på NAV og stolt av jobben vi gjør hver dag. Etter 11 år føler jeg stolthet av arbeidsplassen min, kollegaene mine og det NAV har utrettet de siste 11 årene. Kunne vi gjort mer? Kunne vi gjort ting bedre? Har NAV gjort feil? Svaret er JA! Samtidig må jeg få poengtere at NAV blir ikke bedre enn rammene vi har å jobbe innenfor!

Da jeg leste innlegget til Ole Birger ble jeg til å begynne med frustrert, deretter trist. En ny sak som setter NAV i et dårlig lys. En ny sak som debatteres blant mine kollegaer, og en debatt som opprører mange av mine medlemmer. Hvorfor er det ingen som skriver om alt det positive NAV gjør?

Sist fredag på vei ut av kontorets kantine møtte jeg min kollega som er jobbspesialist, og som følger opp en felles bruker. Øynene hennes strålte, NÅ Svein! Nå må du krysse alt du har, for nå tror jeg det ordner seg for vår bruker. I går ringte hun meg på Teams, full av energi og glede, nå hadde det ordnet seg. Arbeidskontrakten var signert, endelig skulle vår felles bruker komme tilbake til arbeidslivet. Dette er hverdagen vår, og det er dette vi jobber med, hver eneste dag. Det var aldri noe oppslag i media om at NAV kontorene i Trondheim formidlet over 2000 personer til arbeid i 2020. Fokuset til meg og mine kollegaer er å gi mennesker muligheter, det å hjelpe den enkelte å se sine muligheter og forbi egne begrensninger. Andre ganger må vi sammen med våre brukere erkjenne at mulighetene ikke lengre er til stede i arbeidsmarkedet og bistå dem med en søknad om uføretrygd.

Ole Birger sin tro på NAV forsvant i det han var på vei ut døren hos oss. Det gjør meg trist, for jeg regner med at han har vært med på mye positivt i de femti årene han har arbeidet. Jeg har fortsatt tro på NAV og den jobben mine kollegaer gjør hver dag. Jeg er enig med ham i at det spesielt de siste åtte årene har vært krevende. NAV har blitt utsatt for store kutt, samtidig som vi har store prosjekter gående med digitalisering og endring av våre fagsystem. Kravet til den enkelte medarbeider har økt, og saksbehandlingstidene våre er ikke på et akseptabelt nivå. Dette er ikke de ansatte, eller ledere i NAV sin feil, dette er det politikerne som er ansvarlig for. Dessverre savner jeg at media retter søkelyset på dette, det selges sikkert mer aviser dersom man klandrer NAV.

Jeg er enig med Ole Birger sin kritikk til kuttene i velferdsordningene. Det er rart at media ikke har vært mer opptatt av dette. Innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger er noe jeg personlig har vært kritisk til i mange sammenhenger. Det å redusere lengden man kan ha arbeidsavklaringspenger på har gitt mange syke mennesker en ekstrabyrde, som politikerne burde ha reversert.

Vi er også enige i at mål og resultatstyring i offentlig sektor ikke er en egnet styringsform. Heldigvis har vi gjennom de siste ti årene fått en vesentlig reduksjon i måleparameter. Hovedprioriteringene i mål- og disponeringsbrevet for 2021 er: Flere i arbeid, bedre brukermøter og pålitelig forvaltning. Dette har vært tema i alle NAV Kontor den siste tiden, i forbindelse med at kontorene skal utvikle sine virksomhetsplaner. Jeg, som Ole Birger har jobbet ved NAV Kontaktsenter, og jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i hans beskrivelse av målstyringen der. Det min leder i NAV Kontaktsenter var opptatt av var at vi fokuserte på den enkelte samtale, gi god service, og riktig veiledning. Ja det finnes målinger for hvor lang en samtale er, men om NAV ikke måler samtaletid, hvordan skal NAV da planlegge sin bemanning?

Når det gjelder undersøkelser om tilliten til NAV i befolkning, er jeg ikke overrasket over at NAV scorer dårlig. Det er ikke overraskende for det går ikke mange dager uten at det skrives en negativ sak om NAV. Det å skrive om at NAV gjør jobben sin, gir hverken klikk eller selger aviser. Hver eneste uke mottar NAV positive tilbakemeldinger fra sine brukere. Som takker for samarbeidet, som kan ha vart over flere år, og som takker for at de har fått hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet, eller som har fått sin uføretrygd.

Hvis vi skrur klokken nøyaktig ett år tilbake så stormet det i NAV, aldri før har vi opplevd en lignende krise. Over 400 000 mennesker hadde behov for å søke om dagpenger. Flere av mine kollegaer meldte seg frivillig til å jobbe med å behandle søknader på dagpenger, eller å bistå kontaktsenteret med å besvare henvendelser. Sjeldent har jeg vært så stolt av å jobbe i NAV! Mange av mine kollegaer har tøyd arbeidsmiljølovens bestemmelser til overtid til det maksimale, for å bistå de som trengte hjelp.

NAV gjør feil, det er det ingen tvil om. Vi har EØS-saken friskt i minnet, og det er mange enkeltsaker som har blitt dårlig behandlet. Det betyr ikke at løsningen ligger i å gjøre en omorganisering av NAV igjen. I debattinnlegget til Ole Birger trakk han fram en artikkel i frifagbevegelse med Harald Sundby, en svært respektert lege i Trondheim. Her skriver Ole Birger og frifagbevegelse at Dr. Sundby sier at brukerne opplever NAV som en trusselfaktor. Følgende sitat glemte Ole Birger: ««Sundby understreker at han blir stolt over å være en aktør i velferdsstaten når samarbeidet med Nav «fungerer respektfullt, klokt og til pasientens beste». – Oftest er det slik.»

Jeg er også stolt av å være en aktør i velferdsstaten. Jeg er stolt alle mine kollegaer og den jobben vi gjør hver eneste dag. La oss rette fokuset på de politiske beslutningene og de systematiske kuttene i offentlig sektor. Det er det som er NAV sin utfordring i dag. Det er kuttet over 300 millioner av vårt budsjett de siste årene, hadde vi håndtert koronakrisen bedre om vi ikke hadde disse kuttene? Ja, akkurat det er jeg sikker på. Trenger NAV en reform? Nei, vi trenger et politisk skifte!

Kommentarer til denne saken