Jeg liker at vi tenker ulikt, men akkurat nå håper jeg vi tenker likt

– Jeg VELGER å ikke gjøre det jeg har lyst til å gjøre, så mennesker raskest mulig skal få dra tilbake til jobben sin, ungene få dra i barnehagen og på skolen, og at koronarestriksjoner ikke blir det siste de eldre opplever, skriver Jannike Jekthammer fra Levanger i dette innlegget.

– Jeg VELGER å ikke gjøre det jeg har lyst til å gjøre, så mennesker raskest mulig skal få dra tilbake til jobben sin, ungene få dra i barnehagen og på skolen, og at koronarestriksjoner ikke blir det siste de eldre opplever, skriver Jannike Jekthammer fra Levanger i dette innlegget.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg vet du er lei. Det er jeg også. Ønsker at dette bare er et mareritt jeg kan våkne opp av, men det er det ikke. Men det kunne faktisk vært verre.

Vi har alle fått med oss at smittetrenden er stigende, og det har den vært ei stund. Hele Frol barneskole har hatt hjemmeskole denne uken. Det skal mye til for å stenge en skole, men skolen er stengt.

Jeg tenker mye på barna. De vi skal skjerme. Vi, voksne, vi skal gjøre det vi kan for å skjerme barna. De trenger barnehagen, skolen, vennene sine. De trenger de andre voksne.

Og så tenker jeg på arbeidsplassene, og usikkerheten som oppstår når man blir permittert eller står i fare for å miste jobben. Usikkerheten rundt om pengene strekker til. Denne uka stengte Famille, fordi smitten har økt så mye at folk bør holde seg hjemme. Helst hele tiden. La oss håpe at alle deltar nå, slik at dette blir kortvarig. Vi trenger arbeidsplassene. Usikkerhet rundt arbeidssituasjon drar ikke noe godt med seg.

Denne uka stengte også gruppetreningen på 3T. For mange har treningen en avgjørende helseeffekt.

I vår kom det inn få bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten, i høst eksploderte det. Dette kan skyldes at barna bare var hjemme, og ugreie forhold ikke ble fanget opp.

I et samfunn er vi avhengige av hverandre, NÅ også er vi avhengige av hverandre. Vi trenger at samfunnet vårt går så normalt som overhodet mulig. For å ha folk i arbeid, for at folk skal ha noe å stå opp til, for at folk skal føle seg verdig og til nytte, for at systemet skal fungere, og de svakeste bli fanget opp.

Fra 2. juledag har vi vært alene i huset vårt, vært ute for å lufte oss, for så å være kun oss igjen. I juleferien har jeg savnet å ha familie og venner rundt meg. Da barnehagen hadde planleggingsdag, kunne vi ikke bruke bestemor som barnepass. Vi avlyste alle treff og middager med familien vår.

Det er mange jeg savner, og mye jeg savner å gjøre. Jeg vil dra på besøk, jeg vil fylle huset mitt med venner og barna deres, jeg vil dra på kino, konsert, trening, restaurant, sette igjen barna hos besteforeldre, og ikke minst en bytur til Trondheim. Se folk, være blant folk.

Jeg VELGER å ikke gjøre det jeg har lyst til å gjøre, så mennesker raskest mulig skal få dra tilbake til jobben sin, ungene få dra i barnehagen og på skolen, og at koronarestriksjoner ikke blir det siste de eldre opplever.

Jeg liker at vi tenker ulikt, men akkurat nå håper jeg vi tenker likt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken