Gå til sidens hovedinnhold

Jo, Moen, vi ble sensurert

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

12. januar skriver T-A- redaktør Moen i lederen «Må tåle det politisk ukorrekte» som en kommentar til at Resets Lurås fikk slippe til i NRKs debattprogram.

Jeg er glad for at han som redaktør bruker nettopp den formuleringen.

Ikke det at jeg begeistra over at sterke rasistiske ytringer serveres i statskanalen. Nei, men glad for at redaktøren forsvarer det at andre tanker skal være en del av avisas grunnlag. For det har ikke alltid vært sånn.

Moen hevder at venstresida tidligere ikke ble sensurert og fikk bruke de kanalene som eksisterte til å uttrykke seg. Det er faktisk feil. T-A var en av mange aviser som på 70- og tidlig 80 tallet sensurerte innlegg fra oss på venstresida. Innlegg ble nektet tatt inn, innlegg ble betydelig justert og gjort tannløse uten å ha forespurt innsender.

Det skal sies at det var ingen omfattende sensur fra T-As side, men den var tydelig for oss med «politisk ukorrekte» holdninger. Jeg og mange andre ble utsatt for telefonavlytting, posten ble åpnet og jeg for min del ble puttet inn i etterretningens mapper som viste seg å være fulle av påstander og feil.

RV ble i en årrekke nektet å være med i partilederdebatten og ble aktivt hindret i å slippe til i NRK i andre sammenhenger. Så jo Moen, vi ble sensurert.

Ungdom som gikk inn i politikken på venstresida for 50 år sida, hadde et sterkt ønske om å gjøre positive endringer i samfunnet. I ei tid der USA og Sovjet herjet fritt på alle kontinenter med blodig krig og undertrykking, var vår egne regjeringer stort sett tause og unnfallende.

Vi ville ha klar tale mot all undertrykking enten det var ute eller her hjemme. Vi ville få fart i miljøkampen og bedre arbeidsfolks levekår.

Og når tidligere lærer og stortingsrepresentant Inger Lise Gjørv oppfordret oss til å lese fra «Maos lille røde» i norsktimene, var det sitat som «Kvinner holder oppe halve himmelen» som fikk vår oppmerksomhet. Forøvrig et sitat som sørget for at Kinas sterkt undertrykte kvinner fikk de samme rettighetene som menn på bare få år. Kvinnebevegelsen på 70-tallet brukte nettopp dette sitatet når de sloss for likelønn, fri abort, opprettelse av krisesentre og rett til barnehageplass. Rettigheter som tas som en selvfølge i dag.

Når Unge Høyre arrangerte fest på samfunnshuset, gikk ungdommer på venstresida i tog mot Sovjets okkupasjon av Tsjekkoslovakia, Pinochets brutalitet i Chile og demonstrerte mot utbyggingen av Altavassdraget.

Det aller tryggeste er å sitte på ræva uten å ta stilling til noe som helst. Vi som hadde mening om det meste, bomma ettertrykkelig på Mao.

Men ungdom er ungdom og plukker naivt det beste fra det meste. Den dagen sannheten om kulturrevolusjonen i Kina og overgrepene i Kambodsja nådde ut til verden og Norge, tok det store, store flertallet på venstresida sterk avstand fra galskapen og gjør det fortsatt.

Når redaktør Moen lettvint drar fram historia til et nedlagt parti (AKP), og bruker den til å legalisere sin kritikk av dagens venstreside og deres syn på sensur, blir det feil. Svært feil og historisk ukorrekt. Dagens Rødt er et ungt og nytt parti, bygd på demokratiske prinsipper. Med nye folk, nytt program, og ikke minst, et annet syn på historia.

Og jeg lurer virkelig på hvilke ord Moen ville ha brukt, om han skulle ha dratt fram eksempelvis SP sin krigshistorie, eller Høyres forhold til jesuittparagrafen, og APs Kråkerøytale med påfølgende 30 år med forfølgelse av folk med «ukorrekte» holdninger. Nye folk og nye tanker endrer heldigvis det meste for disse partiene også.

Hva sensur angår, har jeg for min del fått nok og sensur må være absolutt siste utvei.

Et alvorlig tankekors må det imidlertid være at friheten til å si akkurat hva du vil, friheten til å servere løgner om og om igjen og med det villede sin egen befolkning. Og friheten til å såre og undertrykke med ord har, vært total og fullstendig i USA, og nettopp denne friheten har satt frihetens høyborg på randen av borgerkrig.

En lang, åpen og viktig debatt om emnet vil være nødvendig i lang tid framover. Og da håper jeg at gamle spøkelser ikke blir dratt fram flere ganger.

Kommentarer til denne saken