I et innlegg i Trønderdebatt angriper Ask Ibsen Lindal fra MDG oss i Venstre for å være et «toill-parti», og kritiserer landsmøtevedtak om å åpne for forsøk med lokal regulering av cannabis i sterke ordelag. La meg derfor prøve å oppklare hva vedtaket faktisk innebærer.

Les også

Forslag om lokal legalisering blir bare for dumt, altså.

For oss i Venstre har det hele veien handlet om å videreføre nasjonale ambisjoner på lokalt plan. I vårt stortingsvalgprogram sier vi at fordelene ved en regulert omsetning av cannabis ser ut til å oppveie for ulempene. Derfor er det viktig for oss å innhente kunnskapsgrunnlag gjennom lokale forsøksordninger, og se hvordan en regulering vil virke i det norske landskapet.

Forslaget som MDG kritiserer, er verken særlig radikalt eller kontroversielt. Flere europeiske land endrer nå på den feilslåtte ruspolitikken vi har sett i flere tiår. Denne uken ble det klart at den sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland vil innføre regulert omsetning av cannabis. Der sier helseministeren fra Arbeiderpartiets tyske søsterparti at «behovet for trygg, kvalitetssikret tilgang til rusmiddelet uten kriminalisering må aksepteres og er en del av et moderne samfunn». Også Sveits skal nå gjennomføre prøveprosjekt med cannabis.

Slike prøveordninger kan selvsagt ikke startes opp av kommunene på egenhånd, med må i likhet med mange andre forsøksordninger bli utformet nasjonalt og godkjent av Stortinget. Det er det ingenting uvanlig i, og det er selvsagt kun aktuelt i kommuner der det er politisk ønske om å prøve en slik ordning ut. Vi i Venstre har troen på at initiativ nedenifra kan gi grunnlag for fungerende nasjonale ordninger – og dermed gode og levende lokalsamfunn.

Det er heller ikke slik at landsmøtevedtaket ble «presset gjennom av Unge Venstre», slik Lindal skisserer. Tvert imot var det et forslag det var bred enighet om – bare 15-20 av de nær 200 delegatene stemte mot forslaget.

Når regjeringen svikter, må jobben for å styrke ruspolitikken gjøres lokalt. Med dagens svarte marked er det i realiteten fritt fram for kriminelle gjenger å selge farlige stoffer til alle døgnets tider, og man har null kontroll over innholdet i hva som selges. Risikoen er dermed stor for å innta farligere og tyngre stoffer enn cannabis. Det gjør at dagens svarte og uregulerte marked er utrygt for unge.

En regulert omsetning gjør at kommunene som ønsker det, kan ta kontroll over det svarte markedet, og begrense tilgjengeligheten for sårbar ungdom. Slik får vi muligheten til å sette strenge åpningstider og aldersgrenser – slik vi har gjort med alkohol. Det kan bidra til å redusere skadevirkningene av rusbruk for enkeltindivider og samfunnet forøvrig.

Det er imidlertid viktig å påpeke at dette selvsagt ikke er vårt eneste forslag i ruspolitikken, og på ingen måte en hovedsak for Venstre, slik Lindal antyder. Tvert imot vedtok vi på landsmøtet flere viktige tiltak for en mer human ruspolitikk der vi setter individet i sentrum. Venstre vil blant annet satse på forebyggende tiltak rettet mot unge, styrke behandlingskapasiteten for rusavhengige, og skape trygge og gode møteplasser for mennesker med rusproblemer - for å trekke fram noe.

Det er ikke «toillat» å se på den feilslåtte ruspolitikken med nye øyne, og det er merkelig at nettopp MDG er de som går til angrep mot de som tenker nye tanker i ruspolitikken. Ruspolitikken må se framover og hjelpe de mange som ellers ville stå utenfor fellesskapet.