En slående ting ved Norges historie er at det er en historie der bygging av landet er regelen, heller enn unntaket. Det vil si, fra det moderne Norges fødsel i 1814 så er det flere tiår hvor vi gjør fremskritt mot et friere, lykkeligere og tryggere samfunn, enn det er tiår hvor vi faller tilbake. Erna Solbergs regjeringsperiode har vært preget av nedbygging og uthuling; Statskog, så vel som det som en gang var Norges Statsbaner har vi mistet store mengder eierskap og kontroll over. Dette, da fordi høyresiden i Norge ideologisk hevder at private næringer skal være «bedre» enn offentlige, utelukkende på grunn av markedets motivasjon.

Jeg tror de fleste har lagt merke til at togtilbudet ikke har blitt særlig mye bedre, men det har blitt dyrere. Når anbudene ikke driftes som en kollektiv tjeneste for folket, men som et privat selskap som løper statens ærend er det selvfølgelig oss, vanlige folk, det går utover. Slik har det og blitt med strømmen i Norge; en ressurs som ble bygget ut for folkets gode av en sterk og sosialdemokratisk stat.

Strøm, er i dag, en vare som selges til gisler. For, det er ikke et valg i Norge om du vil varme opp huset ditt; vinteren kommer uansett hvor fritt strømmarkedet er. Da har ikke forbrukeren lengre noen makt i forhandlingene, for alternativet deres til å bøye seg for strømprisene strømselskapene foreslår, er et kaldt hus i et av verdens kaldeste land.

Dette kan vi gjøre noe med; samfunnet er menneskets verk, og om noe er galt med det kan vi rette på det. Det var det det svenske arbeiderpartiets tidligere statsminister Olof Palme som sa. Hvorfor vår Arbeiderpartistatsminister da skal være dårligere kan jeg ikke forstå. La meg begrunne hva jeg mener når jeg beskriver Jonas Gahr Støre som dårligere enn Palme: Strømkrisa er et problem som oppstår, ikke fordi det er for lite strøm, men fordi strømselskaper får lov til å presse kunder uhemmet. Jonas sin løsning på dette problemet er at staten skal ta noe av regningen for noen kunder, og det er for øvrig bra. Det var et helt nødvendig krisevedtak som helt sikkert bidro til å redde liv.

Det betyr for øvrig at det ikke blir noe mer press på å senke strømprisene i Norge; nå har man essensielt satt staten i den situasjon at de bidrar til å finansiere gisselholdet til strømselskapene. Olof Palme er riktignok død, men jeg kan ikke se for meg at den stolte sosialdemokraten ville ha kapitulert og lagt seg på strømselskapenes side i denne konflikten mellom folk og kapital. Ei heller burde vi, sosialdemokrater, sosialister og vanlige folk ellers, overgi oss til strømselskapene. Dette er, tatt i betraktning at man i virkeligheten ikke har noe valg når det kommer til å bruke strøm til oppvarming av huset, en uoffisiell skatt som bare kommer strømselskapene til gode.

Arbeiderbevegelsen kom til for å forvandle samfunnet til noe bedre, ikke for å administrere det nå og da etter at høyrekreftene og kapitalkreftene har uthult det. Når vi så går på valg på retningsskifte med en ny statsminister er det det vi forventer; en ny retning som skal bygge et bedre samfunn. Det er for øvrig helt riktig og sant at Jonas enda ikke har hatt mer enn noen uker på å sette kurs, og kursen kan fortsatt ta seg opp. La meg likevel minne på at Einar Gerhardsens Arbeiderparti pekte på hvor de ville hen fra dag én, og deres ambisjoner var betraktelig større enn en enkel prisregulering på strøm.

Så, Jonas, og i mye mindre grad, Trygve: Nå har vi kastet ut ostehøvelkuttene til Erna. Finn fram hammeren, og bygg landet; vis oss vanlige folk at retningsskifte betydde noe mer enn fargen på knappenåla til stats/finansministeren!