Gå til sidens hovedinnhold

Jordnære klimatiltak

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klimakrisa er en av vår tids største utfordringer. Store naturkatastrofer med ekstremvær har vært faste oppslag i nyhetsbildet i sommer.

Viktige grep i klimapolitikken har allerede gjort endringer i vårt samfunn og debatten framover vil handle om nye mål og hvilke tiltak som har virkning opp mot ulike konsekvenser. Et vesentlig tema er hvordan vi samtidig skal klare å opprettholde vår velferd.

Mange kommuner og næringsaktører har tatt situasjonen på fullt alvor. Skogmo-dagene som nylig ble avholdt inviterte til diskusjoner om bærekraft, om forbedringsarbeid og om nye løsninger for verdiskaping inn i framtiden. Finansmiljøet er på offensiven med å tilby grønne produkter ut fra kundens beste handlemåte. Mange kommuner er også kommet langt i å ta i bruk ny teknologi til beste for innbyggerne og ei bærekraftig framtid.

Det er krevende å føre en ambisiøs klimapolitikk som ikke skaper sosiale og geografiske ulikheter og som samtidig klare å ta hensyn til mange andre viktige samfunnsmål. Utfordringen er å styrke næringslivet, skape trygghet for arbeidsplasser og opprettholde en viktig matproduksjon.

Senterpartiet vil at Norge skal innfri våre forpliktelser i Parisavtalen. Vi må kutte klimagassutslipp og støtter stortingets mål. Dette vil kreve betydelige tiltak, men også gi store muligheter i vår region. En viktig forutsetning for å lykkes, er å sikre et best mulig eierskap til utfordringene. Da vil en tredobling av Co2-avgift ikke virke motiverende så lenge et reelt alternativ ikke finnes. Da kan det heller være på sin plass med et klapp på skuldra til eksempelvis maskinentreprenøren i Namdalen som skifter til de siste, nye og mer klimavennlige EURO6-motorer i sine kjøretøy. Dette er gode tiltak som ikke er fossilfritt, men absolutt en positiv handling og et riktig steg på vegen. Det viser gode og ansvarlige grep fra næringslivet som gjerne ønsker å bidra, men som ikke har mulighet for å skifte til hydrogenmotorer, el-gravemaskiner eller el-lastebiler.

Senterpartiet vil knytte klima- og distriktspolitikken sammen med energipolitikken. Vi vil bruke klimapolitikken som et virkemiddel for økt verdiskaping i distriktet samtidig som klimagassutslippene reduseres. Regjeringens klimaplan inneholder få løsninger for hvordan stat, fylker og kommuner skal arbeide sammen og sikre finansiering til teknologi og innkjøp for å nå nasjonale mål. Det er opplagt at klimapolitikken blir konfliktfylt hvis tiltakene handler ensidig om avgifter og pålegg.

Senterpartiet vil sikre kommuner og fylker økonomiske muskler til å satse på klimatiltak som samtidig fører til lokal verdiskaping og utvikling. Derfor vil eksempelvis et pålegg om 100% kommunale elbiler innen 2022 ikke fungere i alle kommuner. Enkelte deler av landet slåss fortsatt for å få utbygd strømnett nok til dagens næringsvirksomhet.

Dette er et eksempel på at målet er bra, men midlet mangler. Vi må ha en nasjonal plan for ladestasjoner og fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Da først kan vi virkelig samle kraft til å klare målet!

Oppgaven vi står overfor er krevende. For å lykkes i klimapolitikken må den ha oppslutning og legitimitet i hele befolkningen. Derfor må vi greie å forene klimatiltak, verdiskaping og rettferdighet.

Det blir for enkelt å gi kua skylda!

Den store Trønderdebatten: Høy temperatur i Trønderdebatts klimaoppgjør.

Kommentarer til denne saken