En rapport fra Mattilsynet retter kritikk mot rutinene som har vært ved messa og kjøkkenet på Ørland flystasjon. Det er vasket kjøkkenkluter i vaskemaskiner på personaltoalettet for herrer, varemottaket brukes som personalinngang og gulvvaskemaskiner fra messeområdet tømmes inne på ren sone i kjøkkenet for å nevne noe. Som konsekvens må det settes opp midlertidig kjøkken for elleve millioner.

Det er Forsvarsdepartementet som eier eiendommene i forsvarssektoren, og beslutter hvordan disse skal benyttes og utvikles. Forsvarsbygg har ansvaret for å utvikle, bygge, vedlikeholde og drifte eiendom, bygg og anlegg som forsvarssektoren betaler leie for. Forsvaret er leietaker og bruker, og prioriterer og stiller krav ut fra sine behov. En tilforlatelig grei arbeidsdeling, eller? At noen ikke har gjort jobben sin i dette tilfellet kan det herske liten tvil om!

Forsvaret har over lang tid arbeidet systematisk for å frigjøre ressurser til høyere prioritert virksomhet. Som regel fra administrativ støttevirksomhet til operative avdelinger – den «spisse ende». En ressursmessig prioritering de fleste kan enes om. Utfordringen er at en slik utvikling er selvutslettende hvis den går for langt. Militære avdelinger uten funksjonell støtte er tøffe på papiret, men operative blir de aldri når det virkelig trengs.

Sett fra utsiden kan det virke som om utvikling og prioritering av eiendommer, bygg og anlegg tilknyttet Forsvarets støttevirksomhet i stor grad drives fram gjennom «tvang» - gjerne i form av pålegg fra arbeidstilsynet, mattilsynet, veterinærmyndigheter eller kritikk fra Ombudsmannen for Forsvaret, for å nevne noe. Ofte har avvik eksistert og vært kjent i alt for mange år. Det skurrer. Ikke minst for en organisasjon som ser på menneskene som sin viktigste ressurs.

Forsvaret har ikke har utømmelige ressurser og prosessene med utvikling av infrastruktur kan derfor ta litt tid. Det er frustrerende, men mange forstår det. Men opplevelsen av at både politisk og militær ledelse gambler med den indre motivasjonen til de ansatte ved til tider å ikke agere før de blir tvunget til det av andre, er utfordrende for mange å stå i over tid. Det forstår selv det sivile samfunnet på utsiden. Men innser de ansvarlige det selv?

Eiendom, bygg og anlegg er viktige innsatsfaktorer både i fred, krise og krig. Bygningsmassen må derfor forstås som en del av den operative strukturen til Forsvaret. Kampkraft oppstår dessverre ikke i et vakum. Elementært, eller?