Kan forskning gjøre boksing tryggere?

Anne Beret Tjønndal er doktorgradsstipendiat ved Nord universitet og norgesmester i boksing.

Anne Beret Tjønndal er doktorgradsstipendiat ved Nord universitet og norgesmester i boksing. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Forskning på hjelmbruk i sykling indikerer at syklister som bruker hjelm tar større risiko i trafikken sammenlignet med syklister som ikke bruker hjelm. På denne måten kan det argumenteres for at hjelmen virker mot sin hensikt. Det vil si, at man er mer utsatt for skader med hjelm fordi det å bruke hjelm endrer adferden vår. Kan det tenkes at det samme skjer i bokseringen?

At boksere med hjelm tar større risiko enn boksere uten hjelm? Denne tankegangen er noe av grunnen til at hjelm ble forbudt for herreboksere i 2013, et forbud som fortsatt er gjeldende. Bokserne tar altså av seg hjelmen for å unngå hjernerystelse. Hvorvidt det er lurt eller ikke, er usikkert fra et forskningsståsted. Mange utøvere og trenere har sterke meninger for og imot bruk av hjelm, men hva sier egentlig forskning om hjelmbruk og hodeskader i boksing? Og kan forskning bidra til å gjøre boksing tryggere for hjernen?

Risikoen for hjernerystelse og andre hodeskader er et alvorlig problem i boksing. Senskadene hjernerystelse kan medføre for unge idrettsutøvere tvinger frem spørsmål om hvorvidt boksing har en plass som idrett i et moderne samfunn. Hvis boksing skal beholde sin posisjon som olympisk idrett i fremtiden må risikoen for alvorlige hodeskader bli mindre. Et av de største spørsmålene her handler om bruk av beskyttende hjelm i bokseringen. Hva vet vi om boksehjelmens beskyttende egenskaper? Beskytter hjelmen mot hjernerystelser? Og har hjelmens materiale og design betydning for dens beskyttende effekt?

Det er gjort mye forskning på hjernerystelse og idrett. I amerikansk fotball og ishockey er hodeskader et etablert forskningsfelt, men denne kunnskapen er ikke direkte overførbar til boksing. Materialet og designet på hjelmene i disse idrettene er helt annerledes sammenlignet med hjelmen boksere bruker og vi har lite forskningsbasert kunnskap om hjelmens beskyttende effekter i boksing. Noen studier av hjelmbruk og hodeskader i boksing fins det likevel og disse gir oss noen pekepinner på hvordan forskning kan bidra til å gjøre boksing tryggere for bokserens hjerne.

Idrettsforskning sies ofte å være gjort av menn på menn. Forskning på hodeskader i boksing er ikke noe unntak fra denne regelen. Studiene på dette feltet er nesten utelukkende gjennomført med herreboksere som forskningsdeltakere. Det betyr at i dagens kunnskapsstatus er boksehjernen synonymt med en mannshjerne. Hvilke konsekvenser dette har for kvinnebokseres helse og sikkerhet i bokseringen vet vi ikke. Fremtidig forskning med kvinneboksere som deltakere kan bidra til å sikre at også kvinneboksernes sikkerhet blir bedre i ringen.

Hodeskader i boksing er et komplekst felt å forske på. Endringene i nevrologiske funksjoner som assosieres med hjernerystelse kan oppstå raskt og forsvinne spontant. Det kan altså være utfordrende både å oppdage en hjernerystelse i bokseringen og å måle denne typen hodeskade i et forskningsprosjekt. De metodiske utfordringene med å måle hodeskader i boksing kommer tydelig frem i forskning som tar for seg skadestatistikk. For eksempel når det gjelder hjernerystelse, så varierer andelen fra 8-10 prosent til hele 75 prosent av de rapporterte skadene i dagens studier. Denne kompleksiteten medfører også at det er usikkert hvorvidt det å bruke hjelm gir beskyttelse mot denne typen alvorlige hodeskader i boksing. Likevel viser dagens kunnskapsgrunnlag tydelig at hjelmen beskytter godt mot to andre typer hodeskader i boksing: kuttskader i ansiktet og beinbrudd i hodeskallen.

Hva med hjelmens design og material, har det betydning?

Ja, noen studier tyder på at boksehjelmens materialsammensetning og design påvirker hvor gode hjelmens beskyttelsesegenskaper er. Et noe overraskende funn er at det ikke nødvendigvis er de tykkeste hjelmene som gir best beskyttelse for boksehjernen. Design og materialtype ser ut til å være det viktigste når man skal velge en hjelm som beskytter godt. Hjelmer av softshell beskytter boksehodet bedre enn hjelmer av hardplast. Når det gjelder design ser det ut til at hjelmer som dekker deler av ansiktet (hake, kinn og nese) gir bedre beskyttelse enn hjelmene som kun dekker pannen, siden av ansiktet og ørene.

Enkelte forskningsbidrag peker også på at materialets glatthet påvirker hvorvidt hjelmen kan gi beskyttelse mot hjernerystelse og andre alvorlige hodeskader. Slag med stor rotasjonskraft forårsaker oftere hjernerystelse enn direkte rette slag til hodet. Derfor kan hjelmer laget av glatte materialer bidra til å øke rotasjonskraften og gi dårligere beskyttelse enn andre boksehjelmer. Hva som er den optimale kombinasjonen av design og materialsammensetning er et spørsmål for videre forskning.

Så lenge boksere slår mot hodet vil det alltid være risiko for hjernerystelse i boksing. Selv om risikoen for hodeskader er tilstede, kan forskning gjøre boksing til en tryggere idrett i fremtiden. Dagens forskning på hodeskader og hjelmbruk i boksing er i liten grad tverrfaglig. Det finnes noen samfunnsvitenskapelige studier, medisinske studier og ingeniørvitenskapelige studier, men vi trenger studier som går på tvers av disse fagdisiplinene. De store kunnskapshullene på dette feltet kan bare fylles gjennom tverrvitenskapelig forskning med samarbeid mellom ingeniørkunst (design og materialbruk i boksehjelmer), medisin (skaderisiko og måling av hodeskader) og samfunnsvitenskap (utøvere og treneres adferd, erfaringer og holdninger til hjelmbruk).

Konklusjonen er: Vi vet alt for lite om hjelmbruk og hodeskader i boksing, og for å beskytte boksehjernen bedre trenger vi mer tverrfaglig forskning!

Denne kronikken er skrevet i anledning Forskningsdagene-arrangementene ved Nord universitet fra 16. -27. september -red.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken