Gå til sidens hovedinnhold

Kan gi skjerpet krav til dokumentasjon ved Børgin

192 landbrukseiendommer har avrenning til Børgin. Det er en legitim bekymring for at vernet vil skjerpe dokumentasjonskravet overfor tiltak i nedslagsfeltet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturvernforbundet ved Magne Vågsland skriver i debattinnlegg i T-A 23.06.21 at han reagerer sterkt på påstandene fra ordførerne i Inderøy og Steinkjer som omtaler nedslagsfeltet og ikke selve Børgin i oversendelsen til departementet. Under henvisning til verneforskriftens § 2 har vi full forståelse for denne reaksjonen, der det står at «Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² inkludert landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo), unntatt utenfor tekniske anlegg og tettbebyggelse hvor grensen mot land går langs dybdekote 2 meter under sjøkartnull, og utenfor småbåthavner og båtanlegg. Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går frem av kart datert Klima- og miljødepartementet..........».

Det som imidlertid gir grunn til bekymring for omlandet, og som ingen kan gi en skikkelig avklaring rundt er hvilket handlingsrom ligger det hos forvaltningen når formålsbestemmelsen i verneforskriften blant annet sier; «Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning». Og i §3 «I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet».

Vil det da være irrelevant hva som skjer i nedslagsfeltet? 192 landbrukseiendommer har avrenning til Børgin, og selv om tiltak som skal utføres i landbruket eller andre næringer er regulert gjennom både naturmangfoldlov, vanndirektiv og plan- og bygningslov er det en legitim bekymring for at vernet vil skjerpe dokumentasjonskravet overfor tiltak i nedslagsfeltet, og at det ikke minst vil kunne gi en skjerpet forvaltning av nye og eksisterende tiltak som påvirker avrenningen. Verneforskriftens § 6 bestemmer at «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven § 48.» Hvem vil så ha dokumentasjonsplikten som tilfredsstiller dette kravet? Jo, det vil være tiltakshaver, og i mange tilfeller vil det være landbruket i området vi her snakker om – og da blir beløpene i størrelsesorden som antydet i vår henvendelse til statsråden.

Videre sier verneforskriften i § 7 «Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven § 47».

Våre krav om konsekvensutredning av et verneforslag i dette området har konsekvent blitt avvist, så det er ingen gitt å ha den ene fasiten for hvilke konsekvenser vernet vil ha for sine omgivelser. Det er sterkt bekymringsfullt. Vi har forståelse for Naturvernforbundets posisjon i saken, men det at vi ikke ønsker vernet velkomment kan ikke tas til inntekt for at vi ikke er opptatt av naturmangfold eller at Børgin skal ivaretas på en god måte i framtida. Utviklingen de senere årene beviser at både kommunene og landbruket med flere er opptatt av det, og har gjort en stor innsats for å bedre forholdene. Dette vil vi fortsette med uten et byråkratiserende vern som vanskeliggjør annen utvikling i området.

Avslutningsvis vil vi vise til at da kommunestyrene behandlet sine høringsuttalelser og sa nei til vern av Børgin, hadde det støtte hos 27 av 31 kommunestyrerepresentanter i Inderøy, og 45 av 47 i Steinkjer.

Kommentarer til denne saken