Gå til sidens hovedinnhold

Kan hun forene et splittet parti?

Mens «gutta boys» kjempet sin hanekamp om hvem som skulle overta etter Trine Skei Grande i Venstre, snek Guri Melby seg nesten ubemerket forbi – og kapret støtten fra en enstemmig valgkomité.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skjer ikke hver dag at en trøndersk partileder blir erstattet av en annen trønder. Så skal det riktignok tas forbehold om at Venstre er Venstre – og at landsmøtet skal si sitt før det endelig blir avgjort hvem som blir ny partileder, men med en enstemmig valgkomité i ryggen tyder alt på at Guri Melby fra dagens Orkland – tidligere Orkdal – overtar roret i partiet. Det var det ikke fryktelig mange som trodde for noen måneder siden.

Kampen sto tilsynelatende mellom meningssterke og debattglade menn. Abid Raja – som i mange år har lekt offentlig med tanken om å bli leder i Venstre. Innvandrergutten som ble Distrikts-Venstres kandidat til å overta ledelsen av partiet. Mot ham Sveinung Rotevatn – debattsterk, ideologisk bevisst og med røtter i Sogn og Fjordanes karrige Venstre-jord – men kanskje ikke voldsomt folkelig. Stort mer ulike (politiker)typer enn disse to er det vanskelig å finne, i alle fall når vi snakker om kandidater til å bli partiledere.

Guri Melby har vaket like under overflaten i mange år, men aldri helt brutt vannskorpen. Før koronaepidemien slo inn over landet og Trine Skei Grande overraskende varslet at hun hadde ombestemt seg, og likevel anså seg ferdig som partileder. Samtidig gikk hun av som statsråd. Mens Grande reiste hjem til leiligheten på østkanten av hovedstaden mens antall smittede økte utenfor husveggene, inntok Melby Kunnskapsdepartementet. Vi skrev 13. mars – dagen etter at statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie så å si hadde stengt ned hele landet. Valgkomiteens innstilling lå drøyt fem måneder fram i tid.

Koronaepidemien har kastet om på mer enn ferieplaner. Mens kulturminister Abid Raja har gått fra kritikk til regelrett kjeft for mange av sine korona-prioriteringer, havnet klima og miljøminister Sveinung Rotevatn på mange måter i pandemiens skygge. Arbeidet i departementet har nok gått sin vante gang, saker er behandlet og oversendt Stortinget, men hele samfunnet har hatt oppmerksomheten rettet mot andre utfordringer. Guri Melby kom derimot i begivenhetenes sentrum. Skoler, barnehager og SFO stengte dørene – og titusenvis av foreldre måtte forlate arbeidsplassene sine for å overta rollen som småskolelærere og aktivitører for egne små. Aldri tidligere i fredstid har noen tilsvarende skjedd – og for statsråden som måtte fronte beslutningen, kunne det fort gått begge veier. Men der Raja fikk kjeft for å ha stengt ballbinger og idrettshaller – fikk Melby skryt for å handle klokt da skoleportene smekket igjen. Det er kanskje mulig å mene at dette viser hvor urettferdig politikken kan være – men den konklusjonen ville vært alt annet enn rettferdig. For Melby har ikke høstet anerkjennelse uten grunn.

Guri Melby er ikke noe karismatisk fyrverkeri – og hun kommer neppe til å dominere nachspielene på kommende landsmøter. Men hun har sakte, men sikkert bygd seg opp som politiker – og framstår i dag klok, reflektert – og med evne til å se helheten i samfunnet. Det er alt annet enn dårlige egenskaper for en som skal lede et parti som sliter mer enn de fleste andre.

Venstre er et splittet parti. Enhver med litt kunnskap om politisk historie vil riste på hodet og si at det, nei det er sannelig ingen nyhet. Lite tyder på at Abid Raja eller Sveinung Rotevatn ville klart å samle – mye tilsier tvert imot det motsatte, men det tror jeg faktisk at Melby kan komme til å gjøre.

I likhet med Trine Skei Grande startet hun karrieren som lokalpolitiker i hjemkommunen i svært ung alder. Deretter havnet hun i Trondheim, først som student og deretter som lærer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og deretter Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. Parallelt med dette var hun først bystyrerepresentant for Venstre i Trondheim, stortingskandidat ved et par valg – før hun fikk Oslo som bostedsadresse og raskt gjorde seg bemerket i lokalpolitikken i hovedstaden. Også her er det klare paralleller til den avtroppende partilederen.

Guri Melby har aldri framstått voldsomt revolusjonær – men hun skapte overskrifter da hun sammen med SVs Petter Eide demonstrerte foran Stortinget iført gul t-skjorte med et enkelt, men tydelig budskap som ble tatt svært dårlig opp i Beijing. Ordet «Frihet» på norsk og mandarin ble for sterkt for delegasjonen til Li Zhanshu, leder av den kinesiske folkekongressen, som var på offisielt besøk i Norge. Melby ble bedt om å ta av seg t-skjorten med det provoserende «Frihet» på før hun fikk komme inn i Stortinget – til tross for at hun var folkevalgt representant. Etterpå uttalte hun at det «i beste fall var naivt av Stortinget å akseptere at våre demokratiske regler blir lurt av et manipulerende system, i verste fall har vi latt oss diktere, og det er enda verre».

Handlingen viser at hun ikke er noen populist – men at hun står for sine prinsipper. Det er en verdifull ballast å ta med seg videre.

Guri Melbys kanskje viktigste oppgave blir å forene «by og land» i partiet som en gang dominerte norske bygder fullstendig – men som de siste årene har blitt beskyldt for å ha blitt et rent byparti. I byene konkurrerer Venstre med Miljøpartiet de grønne – men utover i landet er rommet større og konkurransen om miljøbevisste velgere mindre, dersom man klarer å reetablere troverdighet rundt distriktspolitiske spørsmål som strekker seg litt ut over kamp for rovdyr og motstand mot snøcooterkjøring.

Det er mulig å skape en politikk som forener langs en akse som de siste årene har blitt stadig mer motsetningsfylt, men lett er det neppe. Det gjenstår å se om Guri Melby har det som trengs for å lykkes. Jeg tror hun har atskillig bedre forutsetninger enn de to mennene som av valgkomiteen ble skjøvet ned til henholdsvis første og andre nestlederplass. Men da får hun bruk for alt hun har tilegnet seg av kunnskap på veien fra jordbruks- og industribygda helt sør i Trondheimsfjorden til kulturkafeene i Oslo øst.

Kommentarer til denne saken