Gå til sidens hovedinnhold

«Kan vi nå, omsider, ta det på alvor?»

Halloween handler mye om det å bli skremt. Den mest skremmende meldingen denne helga var det imidlertid politiet i Trøndelag som kom med.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nidaros)

Natt til søndag rykket de ut til 11 oppdrag knyttet til suicidale personer. I utgangspunktet twitrer ikke politiet om selvmord og selvmordsforsøk, men i dette tilfellet hadde operasjonsleder følt behov for å gjøre det, fordi det var så unormalt mange oppdrag.

På landsbasis var det i 2020 hele 650 som tok sitt eget liv. I samme periode var det 455 som døde av covid-19. Likevel har psykisk helse nesten ikke vært et tema i media, frem til i oktober i år.

Når man vet at for hvert selvmord, er det cirka 10 ganger flere som prøver, skjønner man at omfanget er enormt. Og da har man ikke tatt med de andre psykiske helseutfordringene folk sliter med, som fører til alt fra vanskeligheter med å delta i arbeidslivet eller sosialt, til hundre prosent uførhet.

Vi har akkurat gått gjennom et stortingsvalg hvor ingen av partiene hadde dette på dagsorden. Igjen, får man si, for det er liksom aldri et tema.

Som iTromsøs kommentator, Egon Holstad, skrev 25. august: «Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi. Tenk så mange liv og skjebner vi hadde spart. Tenk så sentralt tema det hadde vært i valgkampen».

Les også

Tine (34) hadde over 400 innleggelser på St. Olav før hun tok sitt eget liv

Det er mulig at psykisk helse ikke er noen vinnersak i en valgkamp, men det gjør ikke at politikerne ikke skal utfordres på dette. Det er altfor mange liv som går til spille – og pårørende og familier som går til grunne – til at man kan koste det under matta.

Det måtte noe så ekstremt som fem drepte i Kongsberg til for å få fokus på dette. Politiet mener at psykisk sykdom forklarer angrepet i oktober.

Antall psykiatrioppdrag for politiet har økt med hele 63 prosent de siste seks årene i Trondheim. På nasjonal basis har det økt med 44 prosent siden 2016. Politiet vet ikke hva den markante økningen skyldes. I 2016 var det 677 oppdrag hvor politi måtte assistere helsevesenet. I 2020 var det 1.324. Dette tilsvarer en dobling i antall oppdrag.

Les også

Politiets psykiatrioppdrag har økt dramatisk de siste fem årene: – Foruroligende

Tallet har eskalert de siste årene, slår politiet fast, men eksakt hvor mange som prøver, ser ingen ut til å vite. Det er noe av det kritikkverdige som har kommet frem i Nidaros-serien «Dokument: Psykiatri». Til tross for et sterkt ønske om at færre skal ta livet sitt, finnes det rett og slett ingen oversikt over hvor omfattende problemet er. Det burde være et alvorlig tankekors.

Verken sykehuset, legevakta, kommunen, Statens helsetilsyn eller politiet har en lett tilgjengelig statistikk som viser hvor mange mennesker som har forsøkt å ta livet sitt i Trondheim i år. Der man i detalj vet hvordan koronatallene endrer seg, har man ikke oversikt innenfor noe som årlig krever langt flere menneskeliv. Det er rett og slett skremmende.

Les også

Ingen har oversikt over hvor mange som forsøker å ta livet sitt i Trondheim: – Alvorlig og problematisk

Lena-Maria Haugerud, som er daglig leder i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, mener manglende data på antall selvmordsforsøk medfører en manglende oversikt over hvor utbredt og alvorlig problemet egentlig er. «De siste 20 årene har vi ikke klart å komme ned i antall selvmord i Norge. Mye av dette handler om at vi ikke får forebygget godt nok», sier hun.

Dødsårsaksregisteret sier bare noe om hvor mange som klarer det, men ikke det fulle omfanget av hvor mange som forsøker å ta livet sitt. All denne typen statistikk er relevant for å sette i gang tiltak. Selv om tallet på folk som døde i trafikken i 2020 var under en sjettedel av det for selvmord, har man bedre data om årsakene der.

Gode forebyggingstiltak vil kunne redde utrolig mange menneskeliv fra tragedie – men hvordan skal man kunne drive forebygging, når selv de mest grunnleggende tallene mangler?

Her kan du få hjelp:

Hvis du trenger akutt hjelp, ring 113

Hvis du trenger å snakke med legevakten, ring 116 117

Du kan også ringe fastlegen din

Mental helses hjelpetelefon er 116 123. Her kan også foreldre og pårørende få støtte

Alarmtelefonen for barn og unge, hvis du opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner, er 116 111

Røde kors: 800 333 21

Kirken SOS: 22 40 00 40

ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser: 948 17 818, chat: nettros.no

Spiseforstyrrelsesforeningen: 22 94 00 10

Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord: 955 20 848

Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse: 22 49 19 22

Kommentarer til denne saken