Stortinget har nå behandlet saken Vindkraft på land. Spørsmålet er om endringene i konsesjonsbehandlingen vil fungere slik at det reelt er mulig å stoppe etablering av den omfattende vinindustrien i beitelandet og naturen vi er så avhengige av.

Les dette innlegget på sørsamisk

Stortingsmeldingen viderefører i all hovedsak saksbehandlingsregimet for vindindustriutbygginger, og gir ikke god nok beskyttelse for at lokalsamfunn, beitenæringer og naturområder skal kunne ivaretas for de som er mest avhengige av de uerstattelige betingelsene som naturen gir oss.

I Saepmie har det vært bred enighet når det gjelder vindkraftutbygging. Sametingets plenum har sagt klart nei til vindkraftutbygging i samiske reinbeiteområder, og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) uttrykker nulltoleranse for vindkraft i reindriftsområder.

Det er utrolig trist at dette ikke blir tatt til følge i den nye konsesjonsbehandlingen. Den uutholdelige situasjonen for reindrifta med den store trusselen av at en når som helst kan få en enormt krevende saksbehandling som vindkraftsplaner gir, videreføres med denne stortingsmeldingen. Denne trusselen er reell og henger som et ekte damoklesverd over reineierne og over beitelandet vårt. Dette gir ingen forutsigbarhet for reindriften når det gjelder den situasjonen vi har i dag.

Reindrift er en arealkrevende næring, men opplever stadig press på beiteområdene. Områdene er sårbare og svært viktig for å utøvelse av reindrift. Reindrift er heller ikke bare en næring, men et livsgrunnlag og bærebjelke for samisk språk, kultur og identitet. Mange reinbeitedistrikt er på grensa av hva de tåler av nye inngrep.

Stortingets behandling av stortingsmeldingen har resultert i at det nå skal være bedre lokal og regional forankring og bedre involvering av reindrifta. For reindrifta sin del er det beklageligvis slett ikke sikkert det blir noe bedre av at kommunene selv skal bestemme om og hvor de stiller arealer til disposisjon for vindkraft. Reinbeitedistrikt strekker seg gjerne over flere kommuner, også fylker, og de lokale kunnskapene om reindrift blir viktig når nye vindkraftprosjekter kommer på bordet.

Det samiske samfunnet må nå rette våre bønner til de utallige kommunepolitikerne rundt i landet som sliter med tom kommunekasse og stort behov for å prøve å få i gang aktiviteter i små kommuner. Kjære vertskommuner, ta hensyn og unngå nye inngrep som skaper store konsekvenser for reindrifta! Vi har sett alt for mange eksempler på vindindustriområder som har ødelagt dyrebare beiteområder og med det livsgrunnlag. Dette er en uholdbar situasjon for de reindriftsutøverne som står i det og som må bære konsekvensene. For at dette skal unngås i fremtiden så kanskje vi alle kan ta lærdom i grunntenkningen til de som lever med naturen, og ikke av: Vi låner landet til den fremtidige generasjonen, de skal ha samme muligheter som oss.

Kjære vertskommuner, jeg håper dere tar dette til etterretning og tenker dere nøye om før det planlegges vindkraftanlegg i reinbeiteområder. Dere har et meget stort ansvar som medfører at dere må tenke langsiktig og ivareta reindrifta, andre beitenæringer, folks utmarksbruk, våre kulturlandskap og naturen vi alle er avhengige av. Vår fremtid er i deres hender med alt som dette medfører.

Til slutt, når det gjelder Fosen halvøya og Fosen reinbeitedistrikt som allerede har tapt store beiteområder til seks vindkraftanlegg med påfølgende 264 vindturbiner må det nå være nok og vertskommunene må nå si nei til ytterligere nedbygging av beiteland og naturen!