Å skaffe en livspartner har opptatt menneskeheten helt siden Gud tok et rykk og skapte jordkloden med liv og røre. Om vi tror det var slik det foregikk, hadde strengt talt ikke Adam og Eva det helt store utvalget. Markedet i dag er langt større. På godt, og litt vondt. Det er bare å se her til lands hvor snart 20 prosent av befolkninga står oppført som singel. Det vil si over en million av oss. I den sekken rommer det mange ulike grupper i alder og livssituasjon. Likevel er en god del av dem stadig på utkikk etter noen å drikke morgenkaffe på sengekanten med, som en naturlig del av livet.

Det er der 40-åringen Nils Christian Gjefsjø befinner seg. Etter å ha blitt avvist tre ganger av folka bak tv-programmet, så han ingen annen utveg enn å legge ut en datingannonse på Facebook. Sjekkeappen Tinder har dessverre liten rekkevidde når en bor to mil til nærmeste bilveg. Bonden søker ei dame som kan tenke seg å bli værende på fjellgården. Hun bør være interessert i friluftsliv. Selv beskriver fjellbonden seg som en dyktig jeger og fisker. Livet på en fjellgård er preget av noen hektiske øyeblikk, men totalbildet er preget av lite stress.

Det må da høres forlokkende ut?

De som kjenner Nils Christian beskriver ham som trivelig kar og en særdeles god vert for besøkende på Gjefsjøen. Fjellvandrere, jegere og ikke minst fiskere, har blitt fascinert av stedet, hvor det er milevis til nærmeste nabo.

For TV2 blir det nok for dyrt å drasse med seg alt av produksjonsutstyr, folk og fe til fjellgården. Altså får ikke Nils Christian drahjelp gjennom programmet, som så dagens lys i 2004. Siden da har det rullet og gått på tv-skjermen med høye seertall. Vi har fått sett praktfulle gårder og møtt fine folk, som av hele sitt hjerte søker kjærlighet. De som ser for seg å bo på en gård resten av sitt liv. Litt spesielt er det å brette ut sitt følelsesliv for halve Norge, men det finnes verre ting å være med på, og så var det dette med ordtaket da: «Den som intet våger, intet vinner».

Det var slik Oddrun Tingstad tenkte. Hun du treffer til daglig på sportsforretninga på Ranemsletta i Overhalla. Utenom det er hun lykkelig samboer med Svein Romundstad ved Namsens bredd. I 2007 bodde levangerdama på Ekne. Hun syntes det var noe med denne bonden fra Lilleøen gård som dukket opp på tv-skjermen. Og det beste av alt; han fant interesse for henne i den store brevbunken fra damer landet over. De kom på tv. Hun sto tilbake som vinner. Sa opp en bra jobb og flyttet nordover. Siden har de holdt sammen slik vi kjenner til et svanepar. En livslang kjærlighet.

Så kom ikke å si at «Jakten på Kjærligheten» bare handler om å grafse i folks privatliv.

Det var altså noen slike folk Nils Christan ønsket å innlosjere i hyttene på gården sin. Fem-seks damer som kunne bli boende der en stund mens Amors piler fløy rundt omkring til alle døgnets tider. Og ja, forhåpentligvis treffe blink. Helst noen innertiere for sikkerhets skyld.

Bjarne Brøndbo synger om E6, men det finnes en annen Europaveg, som trekker til seg folk fra hele verden. Europaveg 1, E1, åpnet i 2013. Det er ei sammenhengende merket langrute fra Nordkapp til Palermo på Sicilia. Den er ikke mindre enn 8.000 kilometer lang, minus de kilometerne gjennom Snåsafjella. Snåsningene har sagt blankt nei til merka vandringsløype på deres grunn. Vandrere fra hele verden rister på hodet over en slik holdning til bruk av Guds frie natur. Hva hadde det gjort med noen skvetter rødmaling på noen steiner?

Tenk om snåsningene kunne ha delt litt mer på godene. Da hadde det vært naturlig å legge løypa innom fjellgårdene i Snåsa. Ut av det blå kunne det ha dukket opp ei dame som hadde fattet interesse for plassen og ungkaren på gården. Potensielle damer ser ikke stort av Gjefsjøen når de sitter på buss fra Lierne til Steinkjer, for å gå videre til Femundsmarka til E1 begynner å slenge seg inn i Sverige.

På Gjefsjøen er det smått om sjekkestedene, altså ikke som i hovedstaden, hvor det kryr av dem. Tro likevel ikke at singellivet der kan være noe lettere. Avisa Oslo dokumenterte det til fulle i en serie og podkast. Det var lett å treffe folk på byen, men egnet de seg som en framtidig livspartner? Nei, nei og atter nei, i de fleste tilfellene. Det er dem som gjør seg rik på slikt. Blant dem er kontaktbyrå, som krever alt fra 7.500 til 20.000 kroner for å fikse en profil, som kunden kan ta med i baklomma ut på byen. Så har du lyst til å finne på noe nytt? Lær av Kirsten Giftekniv og tjen penger på det.

De som er opptatt av befolkningsøkning er ikke videre fornøyd med at over en million nordmenn bor alene. De som er opptatt av helse ser med dyp bekymring på at en stor gruppe middelaldrende menn vandrer alene innenfor husets fire vegger. De tilegner seg usunne vaner, blir det sagt. Det er farlig å leve, enda farligere å leve alene – spesielt om du scroller riksavisene og går inn på disse artiklene. Så glemmer en, at det er noen som tross alt trives med å legge opp livet sitt uten å måte ta hensyn til andre. Som slipper å tenke på orket i ulike varianter etter spørsmålet som innledes slik: «Du, er det ikke på tide, at vi nå......»

Fjellbonden var modig som lettet på sløret på Facebook. Hans innlegg har gått sin seiersgang landet over. Trønder-Avisa, NA, Adresseavisen og VG er blant dem som har omtalt denne saken, så sjansen er der. Nils Christian opplyser at noen damer har skrevet, men han har ikke rukket å lese dem ennå. Vi krysser fingrene.

Om du sitter og funderer på dette med å finne en kjæreste eller kanskje en venn, som kan bli til noe mer. Vel, i samarbeid med filmanmelder og NA-kollega Tor Martin Årseth, er dette vårt lille bidrag. Helt gratis. En film-meny. Noen små tips kan åpenbare seg.

Klipp ut og fest på kjøleskapet:

  • «Her» – handler om en mann som savner kjærlighet, og finner den i form av den kunstige intelligensen i datasystemet han har designet.
  • «Kyss meg for faen i helvete» – om å forelske seg i helt «feil» person.
  • «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» – om ensom, ung kvinne som finner kjærligheten etter et isolert liv.
  • «God's Own Country» – om en homofil mann på den konservative, engelske landsbygda som faller for en gårdsgutt som kommer for å jobbe på foreldrenes gård.
  • «Enough Said» – om å finne kjærligheten i voksen alder.
  • «Before Sunset» – om to unge mennesker som finner hverandre og kjærligheten (første film i en ikonisk trilogi).
  • «Cinema Paradiso» – om en hyllest til filmen, og kjærligheten, som lenge hadde trange kår på lerret.

  • «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» – om folk som velger å bosette seg langt frå folk og nærmesre bilveg. En riktig NRK-slager, med stort sett bare lykkelige slutter.

Den som intet våger, intet vinner.

Levva livet!