Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Da jeg gikk på barneskolen, var det bare den mest ambisiøse bibliotekaren som dristet seg til å kalle dattera for Selma. Det var selvsagt en markør for at man var belest og kjente til Selma Lagerlöf, som vant Nobelprisen i litteratur i 1909. Det skulle imidlertid gå 113 år før prisen resulterte i noe viktig – nemlig at folk i Trøndelag kalte barna sine opp etter henne.
Det skulle bare ta 59 år for en annen svensk forfatter – Astrid Lindgren – før hun fikk uttelling for sin barnebokserie om «Emil i Lønneberget». I fjor hadde nemlig Emil også seilt opp som Trøndelags mest populære navn. Jeg har klokketro på Pippi blir en «hit» i 2023.
De gamle, trauste navnene er tilbake. Selv, forbinder jeg Ada, Emma og Astrid med bingohaller på Finnsnes, men nå er navnene «hot shit» blant vordende barneforeldre i regionen. Det samme gjelder de tidligere gubbenavnene Aksel, Isak og Magnus.
Navnevalgene går i bølger. Det som er vanlige navn blant foreldre- og besteforeldregenerasjonen, er navn kommende foreldre gjerne vil unngå, ifølge Jørgen Ouren, navneeksperten i Statistisk sentralbyrå.
Han hevder at det er mer vanlig å hente navn fra oldeforeldregenerasjonen. Erfaringsmessig regner man om lag 120 år mellom toppene. «Alt gammelt er fint, bare det blir gammelt nok», slår Ouren fast i en SSB-artikkel.
«Skrukkefylla, Lortegrauten og Dunsæd – forfedrene våre var jaggu noen moroklumper»
Han har en teori om hvorfor foreldregenerasjonens navn ikke er så ettertraktede, som han kaller «tanteteorien». «Unge foreldre kaller ikke barnet sitt opp etter den gamle tanta man må konversere høflig med i kjedelige familieselskaper. Da er det nok mer fristende å kalle opp etter en oldemor man kanskje aldri har møtt», sier Ouren.
Samtidig er jo ikke alle sånn at de ønsker oldisnavn på den nyfødte. I 2003 kom det ny navnelov, og siden har man hatt en tsunami av navn som burde gjort barnevernet oppmerksom, Kallenavn som Knøtt og Nurket er nå gangbart, ifølge loven. Ser frem til at kallenavnet på fotballspillere også blir det. «Slakteren, kom inn og et. No! Og få med deg Slegga».
Vi har for lengst fått banket fast at nordmenn ikke evner å ta rasjonelle valg. Det er derfor det er lover mot å drikke eller spille Pokemon Go mens man kjører. At man tillater frislipp hva navn angår, er totalt uansvarlig. Bare tenk deg hvor mange barn som har opplevd tøffe år på barneskolen, fordi foreldrene fant det for godt å kalle dem Savannah, Nub eller Gjær. Ja, det er faktiske navn, ikke noe jeg har diktet opp. Noen burde sette ned foten for navnepraksisen sporenstreks.
Alle, synes vi jo barnet vårt er unikt, og vil derfor gi det et navn som gjør at alle skjønner begavelsen. Derfor har Salma har dukket opp som et originalt alternativ til Selma. Om ikke annet, høres navnet vennlig ut. Hun gjør nok alle til laks.
«Trønderrock - lungesykdommen fra Namsos»
TV-programmer har innimellom fungert som inspirasjon for navnevalg. Under Dynastiets hedersperiode på 80-tallet valgte noen foreldre å kalle ungene Fallon-Beate og Jeff-Hugo. Anikhin har jeg også registrert noen har brukt i Trondheim. May the force be with him. Nylig hørte jeg at noen hadde valgt Dexter – etter massemorderen fra samme serie.
Apropos massemordere: vet du hvilket navn som har gått fra å være det mest populære til å bli det minst populære på rekordtid? Adolf var pussig nok ikke et navn noen syntes var fint i etterkrigsårene.
Hvorfor et helt ordinært navn som Geir har lidd samme skjebne, vites ikke. Uansett var det ingen som kalte guttevalpen Geir i 2022. Navnet var derimot en hyppig gjenganger på 60-tallet. At ingen lenger vet hvem hedersmenn som valgekspert Geir Heljesen, keeperbauta Geir Karlsen og 10.000-spesialist Geir Karlstad var, har nok noe med saken å gjøre.
Anglifisering av språket gjorde at vi også begynte å finne Steve, Jane, June og Adele i norske barnehaver – med den forskjellen at navnet ble uttalt på norsk. Enda verre var det når disse kom i kombinasjon med et annet navn, slik tradisjonen ofte er i Nord-Norge, hvor jeg er oppvokst. Bob-Kåre og June-Matilde er sikkert gitt ungen med de beste hensikter, men forsøk på å bli tatt seriøst som foredragsholder 30 år senere – er fånyttes.
«Mysteriet Giske»
I Brasil har de også for vane å ty til engelske ord, når de skal døpe «kid’en». Eneste problemet er at de færreste kan engelsk, og kanskje ikke en gang vet hva ordet betyr. Dama som jobbet på et renseri syntes i alle fall at et ord hun ofte så på lappene var så fint at hun døpte ungen etter det – sønnen MadeinUSA. Den kjente fotballspilleren Maicon, har Maicon Douglas Sisenando som fullt navn. Dette kommer av at mora døpte ham etter sin skuespillerhelt – som hun trodde het Maicon Douglas, men som for andre er bedre kjent som Michael Douglas. Godt å vite at navnet ikke stoppet en lovende karriere i det tilfellet.
Å kalle barnet opp etter begge besteforeldrene, er heller ikke alltid så smart. Bare spør stakkaren som ble hetende Arne-Bjarne eller kompisen min, Karsten Arthur.
Takk Gud, for at jeg styrte unna dobbeltnavn. Jeg tror ungene mine – Jensenette, Åvor og Bønne – er kjempeglade for akkurat det.
