27. februar 2020 vedtok Trondheim bystyre, etter forslag fra MDG, at «i alle kommunale bygg og institusjoner der det er enkelttoalett skal disse merkes med kjønnsnøytrale skilt». Videre i vedtaket står det at «kommunedirektøren skal legge fram en sak som viser hvordan det kan legges til rette for at det i alle nye eller ombygde kommunale bygg og kommunale institusjoner skal være tilgang på kjønnsnøytrale toaletter og garderober».

Vi ble på det tidspunktet beskyldt for å bedrive symbolpolitikk – politikk som ikke betyr noe i praksis. Det blir vi ofte beskyldt for, både når det gjelder klima og skeiv politikk. Et eksempel er fra tidligere i år da vi fikk vi flertall for at kommunen skulle kjøpe inn regnbueflagg til alle byens barnehager og skoler.

Sakene om regnbueflagg og kjønnsnøytrale toalett handler om symboler, men det er ikke symbolpolitikk. Dette er ikke politikk uten betydning. Regnbueflagget symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. Når regnbuen nå veier vakkert i vinden rundt om i kommunen blir den en viktig påminnelse på at vi ikke står i kampen alene. For kampen handler ikke bare om oss skeive. Den handler om å vise at mangfold og fellesskap er en verdi og et mål i seg selv, og at det er verdt å engasjere seg for. «Ingen er fri før alle er fri».

På den andre siden kan de kjønnsspesifikke symbolene som henger på mange toaletter rundt om være en vond påminnelse om utenforskap og ekskludering. De symboliserer at det ikke er plass for de av oss som identifiserer seg utenfor de trange kjønnskategoriene «mann» og «kvinne», som har et annet kjønnsuttrykk utad eller som er i en kjønnsskifteprosess. Dette er tema det er vanskelig å sette seg inn i hvis man ikke har opplevd det selv.

Tenk deg å bli konfrontert med at du ikke ser ut som det forventes av deg hver gang du skal på do i en offentlig setting. Tenk deg å risikere å bli jaget ut uansett hvilket do du velger å bruke, eller at du har er utseende som gjør at noen vil si at du har gått feil, når du har gått rett. For mange medfører det en god dose redsel og angst når de må velge mellom kjønnsspesifikke toaletter. Det burde være totalt unødvendig for noe så viktig og normalt som å gå på do. En vi kjenner sa nylig: «For meg som mann med veldig feminint uttrykk velger jeg ofte å gå på HC-toalett, i alle fall på kvelden på konserter og sånt. Jeg kunne gått på damedo uten at noen ville sagt noe, men jeg er jo mann så det er også rart.»

Dessverre ser vi at det fremdeles er flere kommunale bygg som har kjønnsspesifikke skilter på sine enkeltstående toaletter – to år etter vedtaket. Vi forstår ikke at det ikke umiddelbart ble gitt beskjed om å fjerne disse skiltene, og erstatte dem med noe midlertidig mens man ventet på fine nye skilt. Bystyret har heller ikke fått tilbake saken som tar for seg tilgangen på kjønnsnøytrale toalett og garderober i nye og ombygde kommunale bygg. Vi i MDG etterspør fortgang i dette arbeidet.

Det som for mange kan virke som en banal endring av skilt er for andre en avgjørende faktor for at de skal føle seg trygg i hverdagen, og akseptert av samfunnet. Det handler om retten til å bevege seg i det offentlige rom på lik linje med alle andre, om å vite at det er mulig å gå på do uten frykt for trakassering eller – i verste fall – vold. De av oss som føler på denne frykten skal ikke måtte vente lenger.