Gå til sidens hovedinnhold

Kjøp deg ny hatt, Finn og legg vekk gammelhatten. Det er ny tid i lakseforvaltninga.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjøp deg ny hatt, Finn og legg vekk gammelhatten. Det er ny tid i lakseforvaltninga. Vi som fikk oppleve de fantastiske lakseårene på seksti- og syttitallet, altså før staten introduserte gyroen i steinkjerelvene, drømmer vel oss alle tilbake til tiden da det var snakk om høsting og i mindre grad om forvaltning av de lokale laksestammene. På et eneste døgn i 1979 ble det tatt hele 54 laks bare i Hornemann. Tviler sterkt på at vi vil få oppleve dette i framtida.

Etter gyroen sin inntreden i steinkjerelvene rundt 1980 og til i dag, er innsiget av laks til norske elver halvert. Fra å være en uuttømmelig ressurs er den i løpet av de siste 30 årene blitt en sårbar ressurs som krever dokumentert forvaltning. Forvaltning må derfor settes før høsting eller for å bruke et gammelt begrep, næring før tæring.

Mange lakseelver har i dag et forvaltningsregime som innebærer sterke begrensninger i laksefisket i den enkelte elv. De vanligste tiltakene som blir benyttet er å avkorte sesonglengde, strenge døgn- og sesongkvoter og lokale bestemmelser om fang og slipp.

Styringsparameteren som det legges mest vekt på i forvaltningen av laksestammene er gytebestandsmålet (GBM) som kort og godt betyr antall kg. hunnlaks som skal stå igjen i elva etter endt fiskesesong for å utnytte elvas produksjonskapasitet. For min del ser jeg på GBM som et minimumsmål og liker å omskrive målet for lokal forvaltning til å maksimere smoltutgangen fra den enkelte elv.

Før det kan høstes, må det være et dokumentert høstbart overskudd. Gytebestandsmålet må derfor være oppfylt før det kan avlives laks. Dokumentasjonen som brukes er gytefisktellinger, ungfisktellinger og/eller videotelling av laks i laksetrapper eller en kombinasjon av disse.

Hva så med steinkjerelvene? Steinkjervassdraget er fellesbetegnelsen på Byaelva, Ogna og den siste vel én kilometer lange fellesstrekningen som er Steinkjerelva. De to ulike laksestammene, Ognalaks og Byalaks må derfor passere Steinkjerelva før den vandrer videre opp i sine respektive elver. I Steinkjerelva fiskes det derfor på to laksestammer, det vi kaller fiske på blanda bestander.

Steinkjerelva er ei fantastisk fiskeelv for den ivrige laksefisker, men uten gode gyte og oppvekstforhold for yngel i Ogna og Bya hadde nok ikke Steinkjerelva vært all verden. Det er dette samspillet vi ønsker å løfte opp gjennom ny forvaltning av Steinkjervassdraget.

I 2009 ble gyroen i steinkjerelvene henvist til historiebøkene. Utfordringen nå er Ogna. Dessverre har vi av en eller annen uforklarlig grunn ikke klart å bygge opp laksestammen til det nivået vi hadde forventet og tro på. Med en oppgang i støafossen på 30 laks i 2018 og ti laks i 2019 sammenholdt med ungfiskundersøkelser fra 2020 som viste svært lav yngeltetthet er vi langt unna et høstbart overskudd.

Vi i Ogna støtter Miljødirektoratet som mener at det ikke skal avlives laks av ognastammen de nærmeste årene og ikke før vi har et dokumentert høstbart overskudd. Det er lov å håpe, men tviler på at det i de nærmeste årene er riktig å åpne fisket i Steinkjerelva ved salg av et ubegrenset antall sesongkort. Tror det er riktig å ha litt is i magen de kommende årene. Det eneste som kan rettferdiggjøre å åpne et fiske i dag som beskatter ognalaksen er vel et ubetinget krav om fang og slipp av all hunnlaks. Tror det er liten stemning for dette tiltaket.

Organiseringen av Steinkjervassdraget er i full gang og det er innkalt til stiftelsesmøte i oktober. Fellesforvaltninga av Steinkjervassdraget vil bli en overbygning mellom Bya, Steinkjerelva og Ogna. At Finn Rossing gjør det til ei politisk sak lar jeg ligge. For oss andre dreier det seg om å få på plass en styringsorganisasjon i tråd med forskriftene til lakse og innlandsfiskeloven. Med godkjent organisering og driftsplan vil vi ha det verktøyet som kreves for å overføre myndighet fra stat til lokal forvaltning.

Som eneste grunneier i Steinkjerelva har kommunen vært representert i interimsstyret. Vi har kommet fram til forslag til vedtekter og sammensetning av representantskap og styre. Utgangspunktet har vært at ingen av elvestrekningene skulle ha rent flertall i hverken representantskap og styre. Føler meg trygg på at dette blir en bra start, men det er klart, dette er ikke hogd i stein. Etterhvert som vi får erfaring og forhåpentligvis laksen tilbake vil det sikkert vise seg at det kan være behov for endringer både i vedtekter og sammensetning.

Til slutt: Vi hadde nok ikke brukt så mye tid på først å bli kvitt gyroen og senere å tilbakeføre de lokale laksestammene uten håpet om å kunne invitere allmenheten på 24000 personer til laksefiske i både Byaelva, Steinkjerelva og Ogna.

Med ønske og tro på et fortsatt godt samarbeid med Steinkjer Jeger og Fisk.

Kommentarer til denne saken