Gå til sidens hovedinnhold

Klimaendringer, aldring av befolkningen og endrede internasjonale rammebetingelser

Hva betyr perspektivmeldingen for norsk næringsliv?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvert fjerde år legger regjeringen frem Perspektivmeldingen for Stortinget. Meldingen handler om utfordringer i norsk økonomi de neste 40 årene, og regjeringens strategier for å løse dem.

Perspektivmeldingen 2021 drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv. Utfordringene er blant annet knyttet til klimaendringer, aldring av befolkningen og endrede internasjonale rammebetingelser.

Fremover går vi inn i en periode hvor veksten i inntektene på statsbudsjettet ventes å avta, mens veksten i utgiftene til regelstyrte ordninger fortsetter å øke. Mer effektiv ressursbruk, en ansvarlig pengebruk og omprioriteringer må til for at våre barn og barnebarn skal oppleve den samme velferden vi har gleden av å oppleve.

Kompetanse, forskning og oppstartsvirksomheter

Kompetanse er betingelsen for verdiskaping og innovasjon, og en nøkkel til det overordnede målet om å utvikle oss videre for å bevare det verdifulle velferdssamfunnet vi kjenner. Vi har en høyt utdannet og omstillingsdyktig befolkning. Vi må fortsette å satse på kompetanse.

Forskning og innovasjon er også viktige drivere for vekst og gir oss styrke i møte med store samfunnsutfordringer. Ikke minst er det avgjørende for å gjennomføre det grønne skiftet og realisere de mulighetene Norge har som foregangsland. For å sikre tilstrekkelig med næringsrettet forskning og innovasjon prioriteres mer enn 9 mrd. kroner til dette i det ordinære statsbudsjettet for 2021.

Det grønne skiftet er også en viktig grunn til å prioritere utviklingen av nye oppstarts- og vekstvirksomheter. I kriser tvinges vi til å tenke nytt, og denne pandemien er også en mulighet til å omstille oss til mer bærekraftige, fleksible og fremtidsrettede løsninger.

2020 har vært et krevende år for mange oppstartsbedrifter, likevel ser vi at det har blitt satset stort på forskning og innovasjon. Innovasjon Norge har på grunn av regjeringens krisepakker doblet støtten til oppstartsbedrifter i 2020, sammenlignet med 2019. Og dette er en del av et større bilde, der vi fortsetter å føre en næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling.

Små og mellomstore bedrifter – hverdagsarbeidslivet i Norge

Små og mellomstore bedrifter representerer hverdagsarbeidslivet i Norge, der finner vi flest arbeidsplasser, det er viktige distriktsarbeidsplasser og det er lokal verdiskaping. Gode rammevilkår for hverdagsarbeidslivet er god næringspolitikk. Derfor har vi også jobbet med forenklingsmål som gir mindre byråkrati og mer verdiskaping for de små og mellomstore bedriftene. Siden 2017 har vi gjennomført 100 forenklingstiltak som direkte griper inn og forenkler bedrifters hverdag slik at de kan bruke mer tid på primærvirksomhet og verdiskaping. Forenklingsarbeidet har gitt spesielt de små og mellomstore bedriftene en enklere hverdag og 11 milliarder kroner spares nå årlig som konsekvens av forenklingsarbeidet.

Vi må opprettholde trykket i forenklingsarbeidet fremover og trenger både næringslivet og næringslivets organisasjoner med i arbeidet. De vet hvor skoen trykker. Vi ser store muligheter til å gjennomføre forenklingstiltak når det gjelder deling av data, offentlig-privat sektorutvikling og digitalisering av eksisterende rutiner. Næringslivet trenger færre rapporteringsoppgaver. Ikke flere.

Så må vi ikke glemme viktigheten av stabile rammebetingelser. Norge har en liten og åpen økonomi og vi er avhengig av internasjonal handel for å kunne opprettholde velferdsstaten på sikt. Mange av våre små og mellomstore bedrifter med arbeidsplasser rundt om i hele landet er avhengige av eksport. EØS-avtalen, frihandelsavtaler og samarbeid på tvers av å landegrenser er en viktig premiss for våre jobber, fremtidens næringsliv og vår velferd.

Ved siden av arbeidet med å sørge for fortsatt gode rammer for internasjonal handel, har vi et identifisert forbedringspotensial innen eksport. Sammen med næringslivet har vi det siste året jobbet med å løfte strategiske eksportfremmende aktiviteter.

Inkludere flere

Perspektivmeldingen adresserer behovet for at flere skal få oppleve gleden av å ta aktiv del av arbeidslivet. Flere må fullføre og bestå videregående skole og vi må sørge for at innholdet i skolen hente frem både motivasjonen og styrken til den enkelte elev. Vi er heldigvis forskjellige, og yrkeslivet har svært ulike behov. Arbeidslivet har ingen hender eller hoder å miste, og alle fortjener å få lov til å oppleve meningen og mestringen deltagelse i arbeidslivet gir.

For å få flere i jobb må vi redusere antall uføretrygdede, og få ned sykefraværet. Insentiver og fleksibilitet må finjusteres. Vi må få flere fra deltid til heltid, vi må få flere innvandrere i arbeid og også gjøre det lettere for eldre å stå lenger i jobb. Dette fordrer kvalitativt integreringsarbeid, styrket prioritering av både innhold og kompetanse i både skole og SFO. Og unge må tidligere få innpass i arbeidsmarkedet gjennom riktig skolering og praksis.

Omstilling er alltid viktig i en vekstkraftig økonomi som den norske. Norge var i omstilling også før pandemien. Når vi skal gjenreise økonomien vår og fortsette byggingen av et bærekraftig velferdssamfunn, må vi fortsette å gjøre det vi er gode til. Venstre tror grønn omstilling er riktig vei for Norge, også gjennom koronakrisen. Vi skal holde tempoet oppe i det grønne skiftet. Det må vi – for fremtidens norske arbeidsplasser, for norsk økonomi og for kloden.

Kommentarer til denne saken