Den siste uka har bybildet i Trondheim vært preget av lange trafikkøer takket være miljøaktivister fra «Stopp oljeletinga». Aktivistene har flere steder blokkert vegen i lengre perioder, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Det er ikke merkelig. Nidaros skrev fredag forrige uke om hvordan trafikkøene nesten ødela for en begravelse. Knut Dyrdal Øvrevoll skrev samme dag et innlegg i Trønderdebatt hvor han påpekte hvilke konsekvenser slike aksjoner kan føre til, dersom utrykningskjøretøy ikke kommer seg fram i trafikken. Og i «Stopp oljeletinga» sine kommentarfelt på Facebook flommer det over av illsinte trafikanter som kommer for sent på jobb.

Les også

Til aktivistene: Feil arena

I Øvrevolls innlegg skriver han at aktivistene har valgt feil arena. Jeg er så enig. Men nå når denne gruppa får så mye oppmerksomhet, bør vi vie litt tid til å høre etter hva de faktisk sier, ikke bare fokusere på hva de gjør.

I en video på Facebook forteller talsperson for aktivistene, Ronja Therese Mylius, at de er kjemperedde, de «vet ikke hva mer de kan gjøre» og at de «ser ingen annen utvei». Hun repeterer at aktivistene «hører på FN som sier vi har to-tre år på å snu dette, mens regjeringen fortsetter å gi ut oljelisenser» flere ganger.

«Regjeringen, dagens politikere, hører ikke på ekspertene, følger ikke avtaler de har gjort, og hører ikke på oss unge som skal inn i denne framtiden. Vi vet ikke hva mer vi kan gjøre».

Og de har helt rett.

Norske politikere hører ikke på de unge. I mars 2019 kunne vi lese i Aftenposten: «Væpnet med plakater og slagord gikk over 40.000 engasjerte skoleelever landet over til streik fredag med krav om klimahandling – nå!» Hva har blitt gjort siden den gang? Plastsugerør har i alle fall blitt byttet ut med sugerør laget av papir.

FNs klimarapport, som ble publisert tidligere i år, slår fast at det aldri har vært så høye klimagassutslipp som mellom 2010 og 2019. FNs generalsekretær uttalte i forbindelse med lanseringen av rapporten, at «vi er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet. Store byer under vann. Hetebølger uten sidestykke. Skremmende stormer. Vannmangel mange steder».

Og hva ser vi i Europa om dagen? Historiske hetebølger som gir rekordtemperaturer i midten av juni. I Spania har de høye temperaturene, i kombinasjon med vind og tordenvær, ført til heftige skogbranner. Og vi må heller ikke glemme de ødeleggende og fatale flommene i Tyskland og Belgia i fjor sommer.

«Stopp oljeletinga» kritiserer Norge og norske politikere for å ikke opprettholde klimaavtaler vi har forpliktet oss til. Ifølge OECD vil Norge trolig ikke nå målet om 55 prosent kutt i klimautslipp innen 2030. I juni snakket E24 med Hallstein Havåg i miljøstiftelsen Bellona, som kunne fortelle at han var dritt lei av at norske politikere ikke tar klimakrisa på alvor. Han utdyper med å si at det ikke er noen tiltak på politisk nivå «som har hatt noen vesentlig effekt».

De nedslående klimarapportene forteller om konsekvensene vi allerede merker av global oppvarming. Likevel herjer konspirasjonsteorier rundt klimaendringer i mange vestlige land. Også i Norge. Og i Facebook-kommentarene til «Stopp oljeletinga». Dette, i kombinasjon med en (riktig) opplevelse av at politikere ikke tar klimautfordringene på alvor, og ikke lytter til de unges bekymringer, gjør at jeg forstår hvorfor «Stopp oljeletinga» blokkerer Trondheimsveger.

Sivil ulydighet som virkemiddel i klimakampen

I PSTs trusselvurdering for 2022, nevnes klimaaktivister. Der står det at det er lite sannsynlig at aktivister knyttet til klima og miljø- og naturvern, vil utføre terrorhandlinger. Det er mer sannsynlig at «disse vil ta i bruk ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser». Videre står det at «klimasaken kan for enkelte oppleves som en eksistensiell trussel det haster å finne en løsning på».

Det kan umulig være gøy å være klimaaktivist på trønderske veger for tiden. Aktivistene arresteres og ilegges bøter på 15 000 kroner. Likevel fortsetter de. Flere er ute i media og gir aktivistene hard medfart. Det stopper ikke aktivistene. I sosiale medier hetses de og trues på livet. Det er flust av kommentarer som «gapestokk på offentlig torg og nakkeskudd etter ei månas tid e vell passe straff», «skulla fræsa over kvar å ein jævel me lastebiln», «skuddpremie e enast svare på såndre tenke æ» og «kast dæm ned fra brua». Og dagen etter møter de opp igjen.

Jeg er helt enig med Knut Dyrdal Øvrevoll, aksjon midt i vegen er feil arena. Men jeg skjønner hvorfor de er der. Skolestreik for klimaet med 40 000 skoleelever som er bekymret for fremtiden, endrer ikke politikken. Unge oppfordres ofte, både av politikere, lærere og foreldre, til å engasjere seg. Men hva blir resultatet når ungdom og klimaaktivister bruker lovlige demokratiske kanaler for å engasjere seg og fremme budskapet sitt, og fremdeles ikke blir hørt av de med mulighet til å endre kurs? For de som opplever klimakrisen som en eksistensiell trussel, er det ikke rart veien er kort fra lovlige demonstrasjoner ingen hører på, til sivil ulydighet. «Stopp oljeletinga» fortsetter å fremme budskapet sitt, til tross for bøter, arrestasjon, hets og dødstrusler.

Det er nærliggende å tro, ut fra PSTs rapport og manglende politisk handlekraft, at det fremover vil bli flere klimaaktivister som tyr til sivil ulydighet for å fremme klimasaken og en grønnere politikk.

En kan si mye om fremgangsmåten til «Stopp oljeletinga». Men én ting skal de ha – de står i klimastormen.