Det er nå kampen står – kampen om Meråker.

Hele bygda skal selges – nesten iallfall – 90 prosent! Dette er en av de aller viktigste sakene som kommer opp i vår generasjon. Utfallet vil ha betydning for bygda vår i all overskuelig framtid.

I bygda er det likevel merkelig stille. Kun enkelte ser ut til å bry seg. Det burde være et bredt politisk og folkelig engasjement i saken. Hva med et folkemøte?

Hva med formannskapet og kommunestyret? Har dere satt opp denne saken på sakskartet? Har dere fått den skikkelig belyst og diskutert hva som er det beste for folket i bygda? Har dere tatt beslutninger og gitt tydelige signaler oppover i systemet om våre ønsker og forventninger? Det er ikke nok bare å sette fram et tafatt håp om at bygda ikke skal bli kjøpt opp av utlendinger.

Hva med lokalavisene? Hva med berørte interesseorganisasjoner i bygda?

Hva med alle oss andre? Har vi gjort oss opp en mening? Står vi fram og sier hva vi mener?

Vi må på banen nå. Vi må utveksle argumenter, kunnskaper og holdninger og finne ut hva vi vil. Vi må prøve å stå mest mulig sammen. Vi må gjøre alt det vi kan for å sende våre tydelige krav og forventninger til selgere, kjøpere, statlige organer og nasjonal politisk ledelse

Vi må være på banen når kampen står, og det er nå. Vi kan ikke regne med noe returoppgjør. Vi får håpe det ikke allerede er for sent.

Overskriften er inspirert av Jon Leirfalls ord på Senterpartiets landsmøtet i 1983: «No må de sjå te å kommå dokk på banen, guta, og itj sitti i garderoben!»