Bystyret har igjen vedtatt å rive og bygge nytt, denne gangen på Østmarka på Lade. De gamle tjenesteboligene for sykehuset, anvendbare som de er, står og forfaller. Kommunen planlegger riving og nybygg av nytt krisesenter på området. Planene, som med en betydelig innsats kan finnes på kommunens nettsider, gir ingen indikasjon på taktskiftet og holdningsendringene som trengs: Sirkulærøkonomiens muligheter ignoreres i prosessen. Natur- og klimautfordringene tas fortsatt ikke på alvor i realpolitikken.

Naturvernforbundet har lett etter tanker om gjenbruk og rehabilitering, økologisk avtrykk, naturregnskap og omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Istedenfor framstår omsetningsverdien av Østmarka som det bærende målet for områdeutviklinga. Har vi ikke lært av egen nære historie? Husene på Svartlamoen lot seg redde – forfatningen til tross. De står i dag som sterke symboler på folkelig engasjement og bærekraft. Sammen med Bakklandet bidrar Svartlamoen til å gi Trondheim både sjel, farge og mangfold. Bevaringen skjedde på tross av politisk uvilje i starten, men blir nå brukt av de folkevalgte når de kulturpolitiske portrettene skal publiseres. Det er mange paralleller til det som nå skjer på Lade.

Lades unike herregårdslandskap og komplekse grøntstruktur rommer bygninger, historie, økologi og kultur som på mange vis er essensen av Trondheim. Nå har byen få, om noen, lignende muligheter til å realisere reell og nytenkende bærekraft. Istedenfor har bystyreflertallet ignorert Miljøenheten og byarkitekten, og demonstrert at de ikke forstår natur- og klimaregnskapenes prinsipper. Rehabilitering og vedlikehold av bygg er ifølge SINTEF det mest skånsomme alternativet. Gjenbruk koster gjerne mer i form av tid og kreativitet, men mer enn halverer det økologiske fotavtrykket.

Bystyret erklærte i 2019 «nødssituasjon når det gjelder oppnåelse av klimamålene, samt tap av naturmangfold», Nå er det på høy tid at kommunen etterlever denne anerkjennelsen. Integritet fremvises best når natur- og klimatiltakene krever innsats i vår egen bakgård. Om ikke kommunen skal gå foran, hvem da?

Den delvis bebodde bygningsmassen på Østmarka er minst like egnet for rehabilitering som det Svartlamoen var. Et engasjert arkitektmiljø står parat til å skissere gode gjenbruksalternativ for byggene, om bare kommunen lener seg fremover og lar kreativiteten slippe til.

Ordfører Rita Ottervik skriver i et avisinnlegg at «det er viktig å legge til rette for at folk i Trondheim trives», og trekker fram godt klima, frisk luft og en ren natur som sentrale elementer. Fine ord, som glemmes straks utbyggingsplaner legges fram.

Gevinsten med bevaring kommer i form av lavere fotavtrykk og hensyn til både natur og mennesker. Å bevare rådyrtråkket, biomangfoldet og folkehelsa, samtidig som vi dekker våre behov som samfunn er ikke en umulig oppgave. Rivingen av byggene på Østmarka kan i alle fall vente til en helhetlig arealdisponering foreligger.

Innflettingen av nytt parkanlegg, forvaringsavdeling, krisesenter og kombinasjonsbygg på Østmarka innfrir ikke kommunens vedtatte bærekraftsambisjoner.

Målet bør være å omdisponere byggene. Vi må vedlikeholde og rehabilitere, og vi må la noen ting være i fred. Dyrene på Kanonhaugen trenger hverken trimmede hekker eller robotklippede gressplener. De trives, på lik linje med menneskene, godt slik det er.

Ladejarlen og Ringve skole står som umiddelbare alternativ dersom kommunen skulle ønske å skåne rådyrenga på Østmarka. Om kommunen erklærer disse som umulige alternativ vil det framstå som motvilje, fantasiløshet og en uheldig lojalitet overfor utdaterte tradisjoner. Når Østmarkaområdet har mistet sitt upolerte preg og sine økologiske kvaliteter vil det være for sent; beslutningene fattes nå.

Det er destruktiv politikk å erklære suksess når entreprenørene har endevendt og bygget nytt. Den skremmende oppskriften finnes i mandatet til Trondheim kommunes Eierskapsenhet, som er å skaffe penger, ikke forvalte felles verdier. Lite av dette er i tråd med den vedtatte samarbeidsplattformen, vedtatt som grunnlag for ordførervalget. Det hedrer heller ikke lovnaden vi har gitt våre fremtidige generasjoner.

Tiden er inne for et skifte, og vi håper kommunen nå kan tenke nytt. Rådyra og de grønne fagmiljøene må – på lik linje med eiendomsutviklerne – få tidlig adgang til prosessene. Folket og den bynære naturen fortjener det. Bevaring av byggene på Østmarka bør bli et vendepunkt.

Østmarka-planene kommer i tillegg til andre statlige, kommunale og private utbyggingsplaner på Lade. Så langt ser Ingen ut til å ta ansvar for helheten.

Vi ber om stopp i alle utbyggingsplaner på Lade til det foreligger en helhetlig plan!