Kommunene må ha en plan B

Fylkesmann Frank Jensen i Trøndelag skriver at kommunene må være forberedt på samarbeid i tiden som kommer.

Fylkesmann Frank Jensen i Trøndelag skriver at kommunene må være forberedt på samarbeid i tiden som kommer. Foto:

Av

Hold ut, hold avstand, hold sammen!

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Går det noen gang over?» Hvem av oss har vel ikke stilt det spørsmålet når vi kveld etter kveld, uke etter uke har fått inn siste nytt om koronapandemien. Pandemien har satt dype spor det siste halve året, og den kommer til å kreve mye av oss og prege oss i lang tid fremover. Hvor sterkt og hvor lenge vet vi ikke – men vi snakker om både måneder og år.

Torsdag 12. mars 2020 iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene noen gang i fredstid. Plutselig ble vi alle deltakere i en nasjonal og internasjonal dugnad. Vi har endret vaner, være seg at vi holder fysisk avstand, at vi spriter og vasker hender oftere enn før og at vi holder oss lettere hjemme om vi er syke.

Vi har lært å forebygge, men vi har også lært at det er lite som skal til for at vi på nytt kan få stor smittespredning. Vi har sett tendenser til dette i sommer. Men med nye påminnelser om de enkle smittevernreglene, og med litt skjerping av egen praksis, ser det ut til at vi har klart å dempe spredningen slik at det ikke kommer ut av kontroll. Slik vil vi fortsatt ha det!

Likevel må vi som samfunn planlegge for at vi på nytt kan få et nytt og større utbrudd. Er vi godt nok forberedt?

I beredskapssammenheng har vi hos Fylkesmannen en samordningsrolle, som litt forenklet sagt handler om å sikre god kommunikasjon mellom aktørene som er håndterer alvorlige hendelser som en pandemi. Vi skal også sørge for at viktige ressurser finner hverandre. I den pandemien vi står i nå, har våre medarbeidere på mange fagområder – helse, skole, barnehage, sosiale tjenester m.fl. – tett og god kontakt med både kommunene og statlige aktører i Trøndelag. Vi er også i løpende kontakt med våre nasjonale myndigheter, og vi er ofte et bindeledd mellom beslutningstakerne nasjonalt og utførerne lokalt. Kommunikasjonen går begge veier – som regional lyttepost for regjeringen melder vi også om erfaringer og forslag til forbedringer til våre overordnede.

De siste månedene har vi jobbet med å utvikle mulige fremtidsbilder for pandemiutviklingen i Trøndelag – det som kalles scenarier. Pandemien har endret karakter. I fase to, som vi nå er inne i, er det lokale smitteutbrudd med lokal testing, isolasjon, sporing og karantene som står i sentrum. Dette er en «hybrid fase» der tilnærmet normal drift i samfunns- og næringsliv kombineres med høy beredskap for ny smitte.

Vi er spesielt opptatt av ulike følgekonsekvenser av pandemien, eksempelvis: Noen grupper er mer utsatt enn andre. Særlig bekymret er vi for ungdom og unge voksne i alderen 18-30 som står utenfor utdanning eller arbeid. Jo lenger utenforskapet vedvarer, jo vanskeligere blir det å komme i gang med meningsfylt virksomhet. Det taper både den enkelte og samfunnet på. Det viktige er at vi identifiserer utfordringen og jobber sammen om målrettede tiltak for å hindre at konsekvensene blir alvorlige.

Fra fylkesmannens side er vi innstilt på at vi i samarbeid med kommunene, KS og fylkeskommunen skal overvåke konsekvensene av pandemien, og vi vil vurdere å bruke av vår analysekompetanse for å utvikle presise og oppdaterte analyser av slike følgekonsekvenser av pandemien. Vi tror dette kan gi viktig kunnskap for både regionale og lokale myndigheter. Kunnskap som kan brukes til målrettet handling.

Samtidig er vi opptatt av å formidle til kommunene at det ikke er noen grunn til å «lene seg tilbake», selv om man lokalt ikke har hatt smittetilfeller. Kommunene må se utover egen kommune i sin planlegging av kompetanse og kapasitet, i tilfelle smitteoppblomstring.

La meg ta et eksempel, hvor én kommune er vertskommune for barnevernstjenesten i flere kommuner. Det oppstår lokal smitte i tjenesten, og de ansatte må i karantene. Dette vil i verste fall kunne lamme tjenesten i et mye større område enn vertskommunen, og da må både vertskommunen og samarbeidskommunene ha en plan B for å holde tjenesten åpen – til beste for sårbare barn og unge.

Vi vet ikke når vi kan si at pandemien har «gått over». Men frem til nå har vi gjennom selvdisiplin, lagspill og dugnad vist at vi kan håndtere den. Vi skal stå i dette ei stund fortsatt. Min oppfordring til hver eneste trønder er derfor: Hold ut, hold avstand, hold sammen!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken