Konfronterer vi eller later vi som ingenting? Det er kanskje enklest å bare glemme det

Av

Etter en samtale med ei god venninne fikk jeg lyst til å dele noen ord om makt.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Makt finnes over alt i samfunnet og er til stede i alle sosiale relasjoner.

Samfunnet er bygd opp på maktforhold og vi trenger lover, regler og maktposisjoner for å fungere. Makt kan være positivt og makt kan være negativt.

Lærere har makt over sine elever, foreldre har makt over sine barn, politikere har makt over sitt lokalsamfunn, ledere har makt over sine ansatte.

Ordet makt er vanskelig å definere og ordet makt kan være ubehagelig.

Når jeg møter mennesker med felles forståelse for likeverd og med god emosjonell intelligens er det enkelt å motivere seg for en arbeidsoppgave sammen. Vi er likestilte og maktforholdet er i likevekt.

Når man opplever at noen «tråkker over grensa» for å få gjennomslag for sine synspunkter, da blir makt noe negativt.

Her er noen eksempler på maktforhold i ubalanse:

  • Dersom en lærer stiller urimelige krav til sine elever.
  • Eller at det sies at i denne bransjen er det menn som får lederverv.
  • Dersom et familiemedlem alltid vet best og har ikke lyst til å høre hva andre i familien måtte mene.
  • Du blir stilt urimelige krav til eller trues til å gjøre arbeidsoppgaver du ikke kjenner du klarer eller har faglig grunnlag til å klare.
  • En seksuell tilnærming fra en leder i et styre.

Maktforholdet i alle disse eksemplene blir skjevt, det kan oppleves både urettferdig og ubehagelig.

De fleste av oss har opplevd noe som kanskje ligner på en, eller flere av eksemplene ovenfor. Kanskje kjent på at maktmisbruk blir ubehagelig, og til og med vondt.

Så hva gjør vi når makt brukes mot oss på en ubehagelig måte og maktforholdet er skjevt? Og hva gjør vi når vi ser negativ makt i våre relasjoner eller på vår arbeidsplass?

Konfronterer vi eller later vi som ingenting? Det er kanskje enklest å bare glemme det? Og hvordan møter vi dem som sier ifra?

Hvordan vil vi at makt kulturen skal være på de ulike arenaer vi deltar på? Jeg og min venninne fant ikke svarene, men ble enige om at å reflektere over saken er en god start.

Vi har alle et ansvar for å si fra dersom makt blir brukt på en skjev måte. Vi er alle med og former samfunnet.

Ledere, foreldre, trenere, lærere og alle andre i posisjoner som innebærer at man har makt ovenfor andre, har et særlig stort ansvar for å være gode forbilder og vise god dømmekraft i sine roller.

Jeg tror, og har erfart, at kommende generasjon har et reflektert forhold til makt. Barn og unge i dag, vokser opp med en mangfoldskompetanse som vi voksne ikke har.

Det er også slik at svært få barn vokser opp med en autoritær oppdragerstil. De har også evne til uenighet, uten å bruke makt for å ytre sine meninger. De ser nyanser og drøfting har blitt en iboende evne hos mange.

Tante Sofies strengesang «hvis bare alle var som meg, så ville alt gå bra» har gått ut på dato.

Det lover godt for framtiden og maktbalansen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken