Koronasituasjonen for hørselshemmede og tegnspråkbrukere

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Koronapandemien har satt landet på prøve på mange måter. Smittevernhensyn gjør at rammebetingelsen for samfunns- og arbeidsliv er dramatisk endret.

Det gjelder for alle enten funksjonsfriske eller funksjonsnedsettelse, som har møtt utfordringer som har vært veldig krevende og fortsatt er krevende.

Tegnspråkbrukere er som alle andre mennesker, bortsett fra at de bruker tegnspråk i sitt daglige liv. For ordens skyld, tegnspråk er et eget språk med egen grammatikk og er visuelt språk. Det finnes ulike hjelpemidler for personer med nedsatt hørsel, deriblant tegnspråktolk som hjelpemiddel.

Alle har et eller annet forhold til lege eller sykehus i sitt liv, for koronaen har det gitt store utfordringer for hørselshemmede/tegnspråkbrukere.

Eksempler jeg legger frem kommer fra våre medlemmer:

St. Olavs Hospital:

  • Brukere fikk avslag på tegnspråktolk, pga redsel for smitte.
  • En var hos nyrepoliklinikken, tolk var bestilt. Tegnspråktolk kom ikke.
  • Teknisk utstyr-fjerntolk-ble problematisk. Tegnspråkbrukere, leger og sykepleiere ble irritert der og da. Fjerntolk er tolking via skjerm eller telefon, for tegnspråkbrukere er det kun skjerm som skal i utgangspunktet fungere i situasjonen.
  • Enkelte brukere får tegnspråktolk, mens andre ikke. Andre har brukt familiemedlemmer som tegnspråktolk, en datter kom helt fra Stavanger for å tegnspråktolke for sin far på St. Olavs Hospital.
  • Ansatte på St. Olavs hospital, som kan tegnspråk og jobbet på annen avdeling, kom tilfeldigvis og tegnspråktolket for pasienten.

Tannlegebesøk:

På et tannlegebesøk hvor en ansatt hos tannlegekontoret bestilte en tegnspråktolk. Pasienten møtte opp, men ingen tegnspråktolk kom. Tannlegen hadde munnbind, slik at kommunikasjonen var umulig. Pasienten oppdaget etter hvert at fjerntolk hadde ringt opp, men bruk av mobil på en tannlegestol ble ikke enkelt. Det skapte frustrasjon hos pasient og tannlege.

Listen er lang av eksempler, og generelt er det også frustrasjoner mot NAV tolketjeneste. Det er ikke alle tekniske ting som fungerer i noen situasjoner.

Vi har prøvd å legge frem forbedringer som vil skape trygghet i kommunikasjonen på St. Olavs Hospital.

  • Folk som har IT ansvar, kan bli ekspert på teknisk utstyr når en bruker fjerntolk. HUSK- ved flere anledninger er tegnspråktolk det beste.
  • St. Olavs ansetter tegnspråk-tolkere som kan gjøre andre oppgaver når tolking for tegnspråklige ikke er der. Det skjer plutselige innleggelser, er det tegnspråktolk på stedet vil det skape trygghet og ikke bruke familiemedlemmer i en sårbar situasjon.
  • Noen har sykdom/skader som gjør at de må være innlagt over lengre tid, de må få mulighet til å få tegnspråktolk oftere enn bare når legevisitten er ferdig.

Avslutningsvis vil jeg nevne at i forbindelse med konferansen Bruker og Etat møtes 2020 ble det nevnt videokonsultasjoner hadde økt fra 42 000 i 2020 fra mars til nå, mens i 2019 var det tolv. Det gjenspeiler også en annen problematikk, ikke alle hørselshemmede/tegnspråkbrukere behersker den digitale verden som er i dag.

Vi snakker om inkluderende samfunn. Koronasituasjonen viser at det er et langt steg til å bli inkludert for hørselshemmede/tegnspråkbrukere.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken