Gå til sidens hovedinnhold

Kostnadsreduksjoner og tildekking av ambulansens virkelige utrykningstid i distriktene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er igjen (2014, 2017 og 2019) gitt beskjed om besparelser i ambulansetjenesten og styret i Helse Nord Trøndelag ønsker vurdert effekter av justering av aktiv-/passivtid (vakt på ambulansestasjon - hjemmevakt og oppmøte på ambulansestasjon) på ambulansestasjonene, deriblant Verran og Meråker. Dette er kalt forbedringsarbeid og det er igangsatt en Risiko og Sårbarhets vurdering.

Helsedirektoratet har samtidig foreslått å endre beregningsgrunnlaget for ambulansenes utrykningstid, fra gjennomsnitt av 90% til 50 prosent av utrykningene. I kommuner med relativt få utrykninger vil det på papiret gi inntrykk av kortere utrykningstid.

Rask, helsefaglig behandling på stedet og under transport til sykehus er avgjørende ved livstruende hendelser. Det har de siste 10-år vært en positiv utvikling når det gjelder overlevelse ved alvorlig sykdom og skade og en av årsakene til det er raskere og mer avansert behandling på stedet i form av vel utstyrte ambulanser med fagutdannet helsepersonell, samhandling med brann/redning, videreføring av behandling under transport og økte behandlingsmuligheter på sykehus.

I distriktene er ambulansetjenesten avgjørende. Selv om oppdragene øker, reduseres antallet ambulanser og tjenesten sentraliseres. Bil-ambulansene kommer stadig oftere ikke først til skadested eller den syke. For brann- og redningstjenesten er utviklingen den motsatte, de er oftere først på stedet (Adresseavisen 3. februar: Bilambulansene trenger økte ressurser).

Vi vet lite om følgene av denne utviklingen med tanke på økt skade, forverret sykdom og unødig tapte leveår. Ved plutselig hjertestans utenfor sykehus regner en med 10% reduksjon i sjanse for overlevelse for hvert minutt forsinkelse til bruk av hjertestarter

Sårbarhet er knyttet til avstand. Responstid i Meråker (2019) var i snitt 18 minutter og med 90 prosent innenfor 30 minutter. I Tydal var tallene hhv. 27 minutter og 90 prosent i løpet av 45 minutter. Stjørdal hadde snitt 15 minutter og 90 prosent innen 20 minutter og Trondheim snitt 13 minutter og 90 prosent innen 15 minutter. Responstiden har økt i 28 av 38 kommuner i Trøndelag fra 2018 til 2019.

Type hendelser er naturlig forskjellige. Trafikkulykker har stort skadepotensiale, men tid til behandling igangsettes er avgjørende ved en rekke hendelser som hjerneslag, hjerteinfarkt, forverrelser av kronisk hjerte og lungesykdom, alvorlig infeksjonssykdom, fall og skader osv.

Reduksjon i antall bil-ambulanser i distriktene, helsefaglig kompetent personale og endret organisering av vakt på ambulansestasjon medfører alle økt utrykningstid og forsinket medisinsk behandling. Dette rammer alle som oppholder seg i distriktene, unge som gamle.

Omfang og følger kan vi ikke si noe sikkert om. Risiko og Sårbarhetsanalyse kan synliggjøre dette, men når statistikkgrunnlaget for responstid endres og følgene ufarliggjøres med bruk av begrepet forbedringsarbeid, så tilsløres fakta.

Hjemmevakt vil i Meråker medføre 10-15 minutter økt responstid. Det er lite sannsynlig at reduksjoner som medfører 50-100 prosent økt responstid vil gå upåaktet hen i sentrale strøk.

I lys av dette og med erfaring fra Politireformen 2015, benevnt både nær- og fjernpolitireformen, er det grunn til å våkne opp og tenke nøkternt gjennom følgene for og i kommunene.

Sårbarheten i distriktene kan kun reduseres ved rask tilgang til ambulanse med helsefaglig personale og samhandling med brann-/redningstjenesten.

Kommentarer til denne saken