Vi bruker stadig mer og mer strøm. Flere og flere kjører elbil, vi har stadig flere enheter som skal lades og vi har apparater og dingser som øker vår personlige komfort. Men kanskje det viktigste; næringslivet er i sterk vekst og har behov for mer og mer strøm når det grønne skiftet skal gjennomføres.

Maskiner og utstyr skal driftes ved bruk av grønn energi i stedet for fossilt brennstoff. Produksjonslokaler skal varmes opp, og kanskje kjøles ned, ved hjelp av energi produsert av vann, vind, jordvarme eller sol. Uansett hvilken produksjonsmåte denne energien blir produsert på kommer det aller meste av den levert til oss private forbrukere eller næringslivskunder gjennom et strømnett.

Vi har alle fått med oss at strømprisen har gått opp kraftig. Årsaker til dette trenger vi ikke diskutere her, men vi har fått med oss at det er forskjell på prisene fra region til region. Jeg er ikke her ute etter å diskutere prisen på strømmen, men kapasiteten i nettet. Altså ikke selve varen, men hvor fort varen leveres og hvor mye vi får når vi bestiller.

Kraftforsyning og elektrifisering henger sammen med næringsutvikling som igjen henger sammen med samfunnsutvikling. Vi vet fra før at Lierne mangla strømkapasitet for å få til en ønska satsing på næringslivet. Det samme skjer nå i Meråker. Kraftkommuner som på grunn av dårlig kapasitet i nettet ikke klarer å nyttiggjøre seg av lokalprodusert ren vannkraft fordi kapasiteten i nettet ikke har utviklet seg i takt med økningen i behovet.

Nå har regjeringen satt i gang et arbeid for å se på strømnettet. En NOU med navn «Nett i tide» er på høring. Bakgrunnen for dette kan i hovedsak deles i tre:

  • Nye store nettanlegg tar lang tid å utvikle, og det tar lang tid å konsesjonsbehandle de
  • Det er svært usikkert hvordan forbruket og behovet for energi vil utvikle seg i årene framover
  • Tilknytningsplikten gir alle som ønsker det tilgang til et strømnett i henhold til energiloven. Prosessen rundt denne plikten er uforutsigbar og for lite standardisert

Tiltakene som utvalget anbefaler er mange, og de henger sammen med hverandre. Mye av det som er foreslått for å bedre på situasjonen vil ha innvirkning på flere av områdene. For at ting skal gå fortere er digitalisering et stikkord. Mer felles utveksling av informasjon, gjerne på felles og mer tilgjengelige plattformer er et viktig tiltak.

For å skape mer sikkerhet og forutsigbarhet om behovet for energi anbefaler utvalget mange tiltak, ett av de er å gi nettselskapene dekning for kostnader de får når de skal utrede utbygging. I dag må de dekke kostnadene selv. Til slutt har utvalget foreslått flere tiltak som ser på tilknytningsplikten og hvordan denne kan forbedres, noe som foreslås er en mer standardisert prosess, bedre oversikt over aktørene og behovet og et felles kart over ledig kapasitet.

Det er viktig for oss i Senterpartiet at vi skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at det er vi som skal ha råderett over denne. Energi produsert på ren vannkraft skal være et av våre største konkurransefortrinn for å skape arbeidsplasser i distriktene så nær kraftoverskuddet som mulig. Det betinger også at vi har infrastruktur til å utnytte denne kraften. Vi må ha nok kapasitet i strømnettet vårt, slik at vi ikke bare blir stående og se på at arbeidsplasser forsvinner til utlandet.

Vi mener også at andre områder må bygge ut sin kapasitet dersom strømområdene skal kobles tettere sammen. Trøndelag kan ikke bare eksportere vår kraft. Skal sokkelen elektrifiseres må det skje ved bruk av kraft som er produsert på sokkelen, ikke på land.

Situasjonen i Meråker er nå at kraftkommunen produserer ti ganger så mye strøm som lokalsamfunnet behøver. Planene om hydrogenfabrikk har det vært jobbet med lenge, men nå viser det seg at strømmen fra fjellbygda sendes ut i nettet i fylket uten at det er mulighet for å få det tilbake. Årsaken er mangel på kapasitet i nettet.

Statnett har ansvar for nettet på nasjonalt nivå mens Tensio er ett av nettselskapene som har ansvar for nett i deler av Trøndelag, det såkalte regionnettet. Begge sier at det å bygge ut kapasiteten slik at Meråker kan få til den ønska bedriftsetableringen kan ta tid. Fordi systemet rundt økning i nettet er så komplisert, det tar lang til å behandle en søknad og det er dyrt og tidkrevende å bygge ut transformatorer og overføringslinjer.

Arbeidet med å se på nettet kommer derfor helt i tide, eller kanskje altfor sent. Økningen i behovet har skjedd raskt. Så raskt at det ikke har vært mulig å øke kapasiteten i tråd med behovet, og fordi at det har vært usikkert hvor stort behovet faktisk er. Men vi må klare å gjøre to ting samtidig.

Derfor ber vi Statnett sammen med regionale aktører gå sammen om å finne midlertidige løsninger slik at Meråker kan bruke sin lokalproduserte vannkraft til å skape flere arbeidsplasser for å styrke lokalsamfunnet sitt. Samtidig må vi sørge for at vi bruker våre felles verdier ved å investere i felles infrastruktur for framtida.

Det er sånn vi skaper trygghet for folk, det er sånn vi skaper gode lokalsamfunn i hele Norge og det er sånn vi tar nasjonal kontroll over våre felles ressurser.