Torsdag 12. mai la Regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Sjømatbedriftene konstaterer at forslaget mangler nødvendige tiltak for sjømatindustrien. I likhet med næringslivet for øvrig, er også sjømatnæringen berørt av pandemien og ringvirkninger av Russlands invasjon av Ukraina. Dette er forhold som rammer tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som blant annet energi, transport, logistikk og emballasje.

I starten på februar i år ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti enige om å bevilge 500 millioner kroner i en kompensasjonsordning for jordbruket. 10. mars varslet Regjeringen at ordningen med strømstøtte for jordbruks- og veksthusnæringen ble forlenget ut mars 2023. Regjeringen begrunnet forlengelsen med at det er helt nødvendig å gi jordbrukssektoren forutsigbarhet i en situasjon med ekstraordinære utgifter og stor usikkerhet om hvordan strømprisene utvikler seg.

Norge er å betrakte som en stor matvareprodusent om man inkluderer sjømat. I 2021 eksporterte vi totalt 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 milliarder kroner. Dette var rekord i både volum og verdi, og tilsvarer 42 millioner måltider med norsk sjømat hver eneste dag – året rundt. Ser vi på tallene for norsk kjøttproduksjon, så ble det i 2021 produsert 360 703 tonn kjøtt totalt. Dette er samlet kjøttproduksjon for svin, fjørfe, storfe, og sau. Med andre ord eksporterte AS Norge fisk tilsvarende 8,6 ganger landets totale kjøttproduksjon.

Ulike politiske flertall har i en årrekke uttalt at man har en klar ambisjon om økt bearbeiding av sjømat i Norge. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. Tar vi utgangspunkt i hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk var andelen bearbeidet fisk som gikk til eksport i 2010 på 33 prosent, de resterende 67 prosentene var ubearbeidet fisk. I 2018 hadde andelen bearbeidet fisk som gikk til eksport blitt redusert til 28 prosent. Ifølge Sjømatrådet taper Norge 35 milliarder kroner årlig fordi fisken ikke bearbeides.

Sjømatbedriftene vil understreke at ikke alle i sjømatnæringen har skyhøye driftsmarginer.

Sjømatindustrien er den delen av næringen som har de minste driftsmarginene, man sliter med å oppnå lønnsomhet, man sliter med å være konkurransedyktig. Siden tidlig på 90-tallet har mellom 25 000–30 000 industriarbeidsplasser i sjømatnæringen blitt eksportert ut av landet. Dette har også ført til at antall bedrifter innen sjømatindustrien har blitt redusert fra 688 til 369 virksomheter i perioden 1995–2017.

Selv med dette bakteppet er det viktig å minne om at det fortsatt er sjømatindustrien som har den høyeste sysselsettingsandelen i sjømatnæringen. Disse er representert i mange lokalsamfunn langs hele kysten, og har blitt viktige hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Denne delen av næringen er fortsatt en av de viktigste bidragsyterne til verdiskapning, sysselsetting og bosetting i distriktene.

Sjømatbedriftene har gjennom vinteren mottatt en rekke henvendelse fra våre medlemsbedrifter som har opplevd skyhøye strømutgifter. Tall vi har hentet inn viser at mange av bedriftene har fått økte strømregninger på mellom 500 000 kr til 750 000 kr per måned. For en liten bedrift med forholdsvis stramme driftsmarginer vil økte årlige strømkostnader på mellom 5 og 7 millioner kroner være det som kan være utslagsgivende for om virksomheten må stenge dørene. Det er liten tvil om at det er mange mindre bedrifter der ute som sliter kraftig som følge av de skyhøye strømprisene.

Sjømatbedriftene mener det er på høy tid at politikerne behandler sjømatproduksjon som en likeverdig del av norsk matvareproduksjon. Jeg minner om Regjeringens begrunnelse for å forlenge ordningen for jordbruket og vekstnæringen: Det var helt nødvendig å gi forutsigbarhet i en situasjon med ekstraordinære utgifter og stor usikkerhet om hvordan strømprisene vil utvikle seg. Dette argumentet er like aktuelt og relevant for sjømatindustrien. Skjevfordelingen av støtte bidrar til en urimelig konkurransevridning mellom kjøtt- og sjømatproduksjon.

Sjømatbedriftenes klare krav til stortingspolitikerne er at sjømatnæringen må få den samme kompensasjonsordningen for sine strømutgifter som gjelder for jordbruks- og veksthusnæringen. Noe annet blir en forskjellsbehandling mellom matvareprodusentene som er vanskelig for Sjømatbedriftene og våre medlemmer å akseptere.