Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er 40 dager siden Russlands invasjon av Ukraina, og dermed 40 dager siden den daglige bombingen av Mariupol begynte. Bombingen av Ukrainas nest største by, Kharkiv, startet også da. Sivil infrastruktur som sykehus, strømforsyninger, gassleveranser, matlager er målene. Like ofte som bombene faller, slukker ukrainske tjenestemenn brannene og reparerer det som kan repareres.
De siste dagers nyheter viser hva de kjemper for. De grusomme bildene og de stadige nye rystende vitneskildringene viser hva som skjedde med både mennesker og til og med dyr i områder russiske styrker okkuperte nord for Kyiv. Butja, Irpin, Hostomel, Borodjanka er nå minelagte områder.
Vi plikter å lytte til historien
«Jeg er rystet over rapporter om ufattelige grusomheter i ukrainske områder som Russland trekker seg ut av», skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Natos sjef Jens Stoltenberg omtaler det som «forferdelig og helt uakseptabelt». Det er foreløpig funnet flere hundre sivile i massegraver og langs veiene i områdene rundt Kyiv.
«Det vi har sett er nesten ikke til å beskrive, noe av det aller sterkeste jeg har opplevd som journalist», sier den erfarne NRK-journalisten Morten Jentoft.
Det er grunn til å tro at det samme som blir avdekket nå rundt Kyiv, skjer i alle de russisk-okkuperte områdene, som for eksempel Mariupol, Melitopol, Berdyansk og så videre.
Det ser ut til at mange vil hjelpe, og hjelper. Det er viktig å hjelpe tidsnok.
Våpnene de ukrainske styrker har fått fram til nå, er de utrolig takknemlige for. Med disse har de klart å hindre at russerne klarer å okkupere stadig flere områder og dermed forhindre at enda flere sivile skal påføres slike ubeskrivelig lidelser som vi nå får vite om.
Ukraina, ikke Norge, trenger våpen.
Men krigen sover ikke, og folk lider hvert sekund. Ukraina trenger på det sterkeste at all denne forståelsen, fordømmelsen og forferdelsen blir erstattet med en handling som Ukraina ber så inderlig om. De fortjener den våpenstøtten som er nødvendig for å stoppe lidelsene og frigjøre seg fra okkupasjonen fra de russiske styrkenes bestialske herjinger.
De trenger et bra nok rakettforsvar til å stoppe bombing av ennå ikke ødelagte byer og beskytte drivstofflager som trengs for at ukrainske bønder kan gjennomføre våronna. Dette er viktig ikke bare for Ukraina, men også for å begrense den nå truende matvaremangelen i verden.
Jeg er sliten av å gråte hver dag av hjelpeløshet og de grusomme nyhetene om folkemord i Ukraina. For hver dag er nyhetene mørkere og mørkere. Det er så åpenbart at det ikke er krig mellom to land, det er en krig der sivilisasjon står mot barbarisme.
På vegne av det ukrainske lidende folk ber jeg Norge hjelpe til å stoppe den russiske barbarismen ved å være et foregangsland og gi våpnene Ukraina ber om og trenger nå!
En slik handling kan spare masse liv allerede i dag. Det kan forhindre at Odessa med et folketall større enn Oslos, blir det neste Mariupol eller Kharkiv.
