Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har nå gått noen dager siden regjeringen avsluttet Norgeshistoriens lengste lærerstreik med tvungen lønnsnemnd. Fremdeles er jeg like frustrert over utfallet av streiken, samtidig som jeg er eitrende forbannet over hvordan KS og våre folkevalgte har opptrådt overfor min yrkesgruppe.
Tvungen lønnsnemnd løser på ingen måte lærermangelen og en stadig sviktende rekruttering til yrket. Dette har vært kjent for politikerne i flere år. Senest denne uka rapporterte Nord universitet om en studentflukt fra lærerutdanningen. Hele 74 av 100 studieplasser ved grunnskolelærerutdanningen i Bodø står tomme. Den samme tendensen ser man også i resten av landet. På landsbasis synker søkertallene til lærerutdanningene hvert eneste år, samtidig som det blir flere som underviser uten godkjent lærerutdanning. 1 av 5 som underviser i norsk skole er ikke lærerutdannet!
Regjeringen og kunnskapsminister Tonje Brenna er fullstendig klar over situasjonen, men har fortsatt hodet godt stukket ned i sanden. Det er over ett år siden de presenterte Hurdalsplattformen, hvor de skulle møte lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere.
Per dags dato gjenstår det å gjøre disse ordene om til handlinger.
Forhandlingsansvaret er fortsatt overlatt til KS, en arbeidsgiver som bruker de fleste anledninger til å snakke ned betydningen av kompetansen til lærerne – og som over flere år har hatt for vane å nedprioritere lærerne i lønnsoppgjør. Selv om det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) tydelig viser at lærerne har tapt de siste seks lønnsoppgjørene, presterer likevel KS å benekte at lærerne har vært nedprioritert i disse oppgjørene.
Gjennom streiken har KS satt i gang flere annonsekampanjer mot sine egne arbeidstakere. Dette er på skattebetalernes regning, der de bevisst har svekket yrkesgruppens troverdighet og fremstilt lærere som kravstore. Det eneste vi har krevd er å få den samme lønnsveksten som andre yrkesgrupper i kommunesektoren med tilsvarende utdanning. Det fikk vi ikke i år heller, og mest sannsynligvis får vi det heller ikke neste år.
Tilliten til arbeidsgiver når stadig nye bunnivå. Såframt Tonje Brenna ikke iverksetter tiltak som fratar KS forhandlingsansvaret, må lærerne avfinne seg med å bli de årlige lønnstaperne i kommunesektoren. Tiden for å endre denne utviklingen er overmoden, og jeg forventer at kunnskapsministeren tar affære umiddelbart.
Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne!