Endelig en normal sommer slik vi vil ha det, med konserter, festivaler, spel og idrettsarrangement, uten begrensninger på avstand og antall. Riktignok kunne vi vel ha tenkt oss noe annet enn normalt «trøndersommervær». Heldigvis ser det ikke ut til at været setter begrensninger på vår iver etter å få gode kulturopplevelser. Er det noe vi kan i Trøndelag så er det å kle oss etter været.

Kulturlivet er i gang etter to tøffe år. Konserter, festivaler, spel og idrettsarrangement gjennomføres som før, uten begrensninger på avstand og antall, og vi som publikum er veldig klar for kulturopplevelser.

Samtidig roper arrangører et varsku om at det er vanskeligere nå enn før pandemien å få på plass de frivillige som er nødvendige for å få gjennomført arrangementene. Det er også fra flere hold blitt sagt at man ser at dugnadsånden er blitt svakere, jf. Namdalsavisa og oppslag fra Nærøysund.

«Frivilligheten er selve grunnfjellet i det som norsk idrett- og kulturbransje er bygd på». Dette sa Svein Bjørge, festivalsjef for Steinkjerfestivalen, i forbindelse med at det var utfordringer med å skaffe nok frivillige til Steinkjerfestivalen.

Hvilke konsekvenser vil det få i fremtiden hvis vi ikke klarer å rekruttere frivillige til arrangement, konserter og festivaler? Flere vil ha kunne få utfordringer med å få gjennomført sine arrangement, dette vil gi et fattigere kulturliv i Trøndelag. En annen konsekvens kan være at arbeid som tidligere er blitt utført av frivillige må kjøpes inn. Dette vil kunne føre til at det blir dyrere å delta, som igjen vil bety at mange ikke har økonomi til å være med.

«Tilgjengelighet for alle» har vært en av de viktigste ambisjonene i kulturpolitikken over lang tid. Kunst og kultur skal ut til alle, uavhengig av hvor du bor, sosial, kulturell eller religiøs bakgrunn. «Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur», heter det også i plattformen til dagens regjering (Hurdalsplattformen). Færre kulturtilbud i Trøndelag eller at deltakelsen blir dyrere, vil rokke fundamentalt med denne ambisjonen. Når kostnadene øker, frykter jeg at skillet på hvem som deltar på kulturaktiviteter blir enda tydeligere. Vi vet fra bl.a. HUNT at det allerede er store forskjeller knyttet til deltakelse, være seg sosioøkonomiske forhold, geografi og utdanningsnivå.

Fra HUNT vet vi også at kulturopplevelser betyr mye for vår livskvalitet, vår helse blir bedre og sjansen for å leve lengre er større dersom vi deltar på kulturaktiviteter Hva vil det gjøre med folkehelsa til oss trøndere hvis våre muligheter til kulturopplevelser blir mindre? Det å delta som frivillig har også en egenverdi, det gjør noe med vår helse også det å bidra til fellesskapet og føle tilhørighet.

Det må iverksettes tiltak/arbeid for å stimulere frivilligheten slik at vi også i framtiden skal ha kulturopplevelser å se fram til. For å vite at det er riktige virkemidler som settes inn, er det viktig å arbeide kunnskapsbasert, og det er godt å se at det nå fra flere hold hentes inn kunnskap om ettervirkningene av pandemien for frivilligheten.

I rapporten «Sterkere tilbake Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging», presenteres mulige satsinger og virkemidler som ansees for aktuelle for å imøtekomme pandemiens konsekvenser for kultursektoren og kulturpolitiske målsettinger. Rapporten er utført av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt på oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet. Blant flere gode satsinger foreslås det å etablere et program for å stimulere til rekruttering og god organisering av frivillig arbeid. Dette kan vise seg å bli nødvendig.

Samarbeidspartiene (Ap, SP, SV og KrF) i Trøndelag fylkeskommune, har i sin politiske plattform, Frostaerklæringen, et mål om at det skal utarbeides en Frivillighetsmelding/Frivillighetsstrategi.

I forbindelse med behandling av utfordringsdokumentet i Fylkestinget i juni ble dette løftet fram. 2022 er frivillighetens år, og det er riktig å løfte fram dette nå, selv om meldingen ikke vil være klar i løpet av dette året. En Frivillighetsmelding bør legge vekt på hvordan samarbeid skal løfte frivilligheten i hele Trøndelag for å styrke alle våre arrangement. Men først må vi altså ha et godt kunnskapsgrunnlag om status i frivilligheten og hvordan både arrangører, frivillige lag og organisasjoner opplever dette første «normale» året etter pandemien.

Vi er gode i Trøndelag til å tilpasse oss forholdene, og vi gir aldri opp trua på at sola skal skinne. Det samme må gjelde nå for å holde kulturaktiviteten oppe, frivilligheten er «grunnfjellet», vi må ha trua og finne gode virkemidler for å reparere negative konsekvenser pandemien har påført frivilligheten. Framtidens trøndere skal også ha kulturopplevelser å glede seg over.