Kulturforskjellen i ordet «nettverk»

Asieh Amini, fribyforfatter i Trondheim

Asieh Amini, fribyforfatter i Trondheim Foto:

Av

Asieh Amini er fribyforfatter i Trondheim. I dette essayet forteller hun om sitt møte med betydningen av nettverk i Trondheim.

DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Læreren på jobbkurs beveget seg fra venstre til høyre foran oss. Han hadde et spørsmål på tavlen bak seg med fire svaralternativ:

Hvilket svar er viktigere for å finne en jobb?

  1. Bra CV
  2. Bra søknad
  3. Nettverk
  4. Alle er riktige

Det var vanskelig å velge nummer fire. Men læreren sa med latter: «Men hvis du spør meg, trenger vi svar nummer 3 i Trondheim mer enn resten!».

Bakgrunn

Jeg husker ikke nøyaktig når jeg for første gang hørte om betydningen av nettverk i Norge. Kanskje de første samfunnsfagtimene på norskkurs? Eller på et kurs om jobbsøking under mastergraden min på universitetet? Fra en venn, bekjent eller konsulent? Men det jeg er sikker på, er at mitt førsteinntrykk av dette ordet var veldig annerledes enn nå.

Fordi da vi nettopp var kommet hit, var konseptet til ordet fortsatt avhengig av mine opplevelser og konteksten i Iran. Men nå, etter mer enn ti år i Trondheim, er dette konseptet, og kanskje den kulturelle forskjellen, ganske tydelig.

Da jeg jobbet innen aviser og deltok i sosiale aktiviteter i Iran, hadde ordet nettverk mye betydning. Nettverk mellom grupper i det sivile samfunn betyr å etablere et forhold mellom grupper som har et felles tema, etablere et forhold til populære grupper eller forhold til sosiale medier og så videre. Faktisk var det en sosio-politisk betydning bak ordet «nettverk».

På den andre siden var «å lage et nettverk» favorittuttrykket for avhørere og dommere i Den islamske republikken mot politiske og sivile aktivister. Da de bestemte seg for å true eller tiltale en aktivist eller journalist, var uttrykket «å lage nettverk» den beste beskrivelsen i alle aspekter. Fordi det er nok mystisk, vagt, og referer til en eller annen underjordisk kjede som ingen vet hvor ender. Begrepet «edderkoppnett» har ofte blitt brukt i statsnyheter for å beskrive dette skumle nettverket.

Selv når en gruppe ungdommer ville samlet seg for å leke med vann og ha vannkrig om sommeren, ville sikkerhetspolitiet ankommet parken før dem fordi de antok at dette var et «skummelt nettverk». De prøver å forhindre «de revolusjonære vannlekende aktørene» i parken. Jeg tuller ikke! Om jeg fortalte at akkurat nå sitter en miljøaktivistgruppe i fengsel, og de har blitt siktet for å ha et motstandernettverk og ingen vet nøyaktig hva de er skyldige i, vil du si at jeg tuller eller overdriver, ikke sant? Men det har skjedd.

Jeg husker en gang i 2006, da Irans sikkerhetsminister sa at sivilsamfunnsnettverket var fiendens base. Hvem er fienden? Det er et godt spørsmål, for jeg vet heller ikke!

Mange ganger har vi prøvd å forklare gjennom artikler og taler om at sivilsamfunnsnettverk over hele verden er et tegn på samfunnets fremgang og et forsøk på å bygge folkelig solidaritet og vekst av sosiale grupper. Men ingen ville høre på oss! Kanskje er alle diktaturer redde for folkets nettverk, og den iranske staten er intet unntak. Fienden kan variere fra hele Vest-Europa til Israel. En hypotetisk fiende som dekker halve kloden. Hvorfor?

Det er et godt spørsmål, fordi jeg vet heller ikke dét!

Sjokk

I den første samfunnsfagtimen etter å komme til Norge ble vi spurt: «Vet dere hva et nettverk er? Det er noe som vi alle trenger». Naturligvis, med et hode fylt av stemmene fra politikken og sivilsamfunnet og kvinners rettigheter og ytringsfrihet og så videre, sa jeg selvsikkert «selvfølgelig!» og tenkte samtidig «jøss, for et politisk land».

Først da vi var på et høyere nivå og begynte å gjøre skriveøvelser, endret faget seg litt. Ei jente fra øst-Europa som hadde en norsk ektemann skrev om temaet læreren foreslo, «typisk norsk»:

«Et av kjennetegnene for nordmenn når det gjelder å hjelpe hverandre er bruken av nettverk. Hvis for eksempel noen leter etter en jobb, er nettverket av familie, venner og bekjente veldig effektivt for å finne en jobb».

I dét øyeblikket tenkte jeg at det hun beskriver er en type administrativ korrupsjon! Vi sier det når et forhold er viktigere enn regler, og jeg tenkte «hvorfor fornærmer hun folkets kultur?». Jeg trodde at nå ville læreren fortelle henne at hennes oppfatning av det norske samfunnet var misforstått. Men tvert imot, jeg så ansiktet til læreren blomstret opp, og hun sa med latter: «Du skrev veldig godt, og for en viktig sak du nevnte!».

Jeg trodde jeg misforsto det hun fortalte, og skyldte det på min manglende evne til å mestre språket, men tvert imot forstod jeg det veldig godt! Jeg kunne bare ikke tro det.

Fra hvor vi er

Neste gang jeg ble kjent med dette, var det ikke rom for tvil. Verkstedet jeg deltok i var et jobbkurs, organisert av universitetet for å hjelpe masterstudenter i å skape sitt eget nettverk for å finne jobb. Læreren var en person som spesialiserte seg i å skape nettverk. Det var ikke lenger et spørsmål om jeg hadde misforstått. «Det er veldig enkelt» beskrev den unge læreren med mye energi. «For eksempel, hvis du vil jobbe i en bank, prøv å finne en som har et forhold til den jobben, og prøv å finne en relasjon mellom din bakgrunn og han eller henne, det kan til og med være fra barndommen, så langt som til barnehagen, og så videre».

Denne gangen løftet jeg hånden for å stille et spørsmål. «Hva med personen som ikke er kjent her og har ingen forhold heller?». Og så fortsatte jeg: «Glem det at alle mine barndoms, skole og universitets relasjoner er i et annet land, og la oss å snakke om en nordmann fra Stavanger som har kommet hit og søker jobb. I en jobb-konkurranse med en trøndersk person og når de begge har lik utdanning, evner, erfaring og sosiale verdier, hvilken av dem blir valgt av arbeidsgiveren , når arbeidsgiveren kjenner den ene fra barndommen?».

Læreren så på meg og sa med litt bekymring: «Den andre burde prøve å lage et nettverk også». Men disse nettverkene er ikke like, fordi han har tapt mange år, ikke sant? Hvis nettverket skal være avgjørende og så viktig, kan det gå utover andre gode evner som kunnskap, ferdigheter, erfaring og kompetanse, ikke sant? Hva med de som har bodd her lenge, men med et ukjent og fremmed navn i Norge?

Læreren ba andre elever om å delta i diskusjonen. En klassekamerat sa: «Vel, løsningen er at alle kan ha et kurs om nettverk...men det er også sant at noen må begynne fra null». En annen sa at «jeg hadde ikke tenkt så langt at det kunne føre til at det var en skjult urett i samfunnet».

Dette er ikke siste gang jeg har vært nysgjerrig på ordet «nettverk». Nå er det ti år siden den dagen jeg trodde min klassekamerat misforsto begrepet «typisk norsk».

I dag har ordet «nettverk» mistet sin klang av administrativ korrupsjon i mine øyne, og den skremmende betydningen av politikk og sikkerhet. Selv om jeg ikke har funnet svar på mine spørsmål enda, er «nettverk» denne broen som knytter mine ord til dere.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken