Etableringen av et eget navn for direktoratsoppgavene i det som inntil 1. januar var Norsk kulturråd, skulle tydeliggjøre hva som var Kulturrådsvirksomhet og hva som var direktoratsvirksomhet. I stedet har det tydeliggjort det prinsipielt problematiske i forholdet mellom Kulturdirektoratet og Kulturrådet.

Hvordan skal et departementsstyrt direktorat håndtere å være sekretariat for et organ som skal forvalte Kulturfondet på armlengdes avstand fra myndighetene?

Flere saker i Subjekt, Kunstkritikk og Klassekampen har den siste tiden løftet dette spørsmålet. I forbindelse med navneprosessen tok direktoratet grep som usynliggjorde Kulturrådet og fikk det til å framstå som en underavdeling av det departementsstyrte Kulturdirektoratet.

Siste dagers debatt har vist oss et tydelig eksempel på det prinsipielt problematiske: Kulturdirektoratet og Kulturrådet har ulike syn på saken. I denne debatten står Kulturrådet uten støtte fra en kommunikasjonsavdeling, i og med at vi har denne felles med direktoratet. Kulturrådet har fått tilbud om kommunikasjonsråd fra direktoratet. Råd vi på ingen måte kan følge.

I tillegg kontrollerer direktoratet vår felles nettside. Kulturrådets SoMe-kanaler fikk ved nyttår Kulturdirektoratets navn, og de tok logoen som i en årrekke har vært knyttet til Kulturråds-navnet. Dette ble bestemt av direktoratet. Direktoratet er forpliktet til å stille med nødvendige støttefunksjoner for Kulturrådet. Kan de tilby det i saken vi nå står oppe i? Nei.

Dette handler om noe så sentralt i norsk kulturpolitikk som armlengdeprinsippet. Det betyr at Kulturrådet skal forvalte Kulturfondet uten innblanding fra myndighetene. Da må det være tydelig både for søkere, offentlighet og myndigheter hvilke kulturkroner som fordeles på armlengdes avstand ut fra kunst- og kulturfaglige vurderinger, og hvilke som fordeles av det departementsstyrte direktoratet.

Målet med navneoppryddingen var å gjøre forskjellene tydeligere, direktoratet gjorde det motsatte. Nå har det gått to måneder uten at det er tatt grep av betydning for å rydde opp. Siste ukers medieoppslag er det som i størst grad har vært med på å gjøre bildet litt klarere. Mens vi på direktoratets nettside fortsatt kan lese at «Kulturdirektoratet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet (...) fra flere finansieringskilder, inkludert Norsk kulturfond (… )».

«Kulturrådet endrer navn til Kulturdirektoratet» står det å lese i en overskrift. «Gjennom (...) tilskudd fra Norsk kulturfond gir Kulturdirektoratet utstrakt støtte til ulike deler av de litterære institusjonene i Norge». De mange hundre som søkte tilskudd fra Kulturrådet i februar gjorde det via skjemaer der det framstår som om de søkte fra Kulturdirektoratet.

På direktoratets Facebook-profil står det at «I 2022 forvaltet Kulturdirektoratet til sammen 2,1 milliarder kroner i statlige midler til kunst og kultur», mens det vel er Kulturrådet som forvalter over 900 millioner av disse. Eksemplene er mange flere.

Hadde dette vært en kommunikasjonsglipp, kunne vi sikkert fiksa det, over tid retta opp skaden som har skjedd. Men dette er et bilde på noe større og langt mer alvorlig. Et direktorat som prioriterer andre interesser og egen synlighet på bekostning av Kulturrådet, selv om sekretariatsfunksjonen for Kulturrådet og Kulturfondets ordninger av departementet er definert som deres hovedoppgave.

Forskerforbundet representerer mange av de ansatte som arbeider i Kulturådets sekretariat. Det er interessant at forbundet i sitt høringssvar til Kulturrådsloven ønsker å lovfeste sekretariatets eksistens.

De 138 råds- og fagutvalgsmedlemmene i Kulturrådet har sine verv som en mindre del av sitt virke ved siden av annet arbeid. Dette gjør at vi er helt avhengige av velfungerende støttefunksjoner og sekretariat. Over 8000 søknader skal behandles årlig i 43 ulike tilskuddsordninger. Søkere skal veiledes. Informasjon om ordningene skal nå ut til nye og gamle søkere. Utredninger skal gjøres. Det er sekretariatet som må stå for den løpende dialogen med kunst- og kulturlivet.

Svært mange faglig dyktige og hardtarbeidende ansatte i Kulturdirektoratet arbeider med dette i dag. Kulturrådets kritikk er på ingen måte rettet mot disse, men mot ledelsens prioriteringer. Rammene for hvilke ressurser som skal brukes på vårt sekretariat bestemmes av direktør. Kulturrådet kan komme med ønsker og innspill, men har ingen beslutningsmyndighet når det gjelder disse prioriteringene. På samme måte som vi ikke har påvirkning på de omorganiseringene som er gjort i direktoratet, og som har direkte konsekvenser for Kulturrådets sekretariat.

Kulturfondet, som Kulturrådet forvalter, er den største statlige finansieringskilden til det frie kunst- og kulturlivet. Det er avgjørende at institusjoner, myndigheter, kunstnere og kulturarbeidere har tillit til forvaltningen, at det skjer på armlengdes avstand fra myndighetene og ut fra kunst- og kulturfaglige vurderinger.

Vi 138 som sitter med våre deltidsverv skal gjøre vårt beste. Men vi er avhengig av at støttefunksjonene prioriteres og styrkes. At det nå er etablert et bilde av at Kulturrådet er avvikla hjelper oss ikke.