De siste årene har vi sett hvordan vindkraftutbygging på Frøya og andre steder har fått det til å koke i lokalsamfunnet som nytteløst kjemper mot utbygging. Det var derfor en god nyhet da vi i fjor sommer kunne lese at et flertall av fylkespolitikerne ønsker å gjøre det de kan for å stoppe all ny vindkraft i Trøndelag, som allerede har bygd ut i stor skala. Dessverre er det kun en mager trøst, for fylkespolitikerne kan på lik linje med formannskapet på Frøya også bli overkjørt.

For Norge trenger mer strøm. I takt med stadig større digitalisering, automatisering, elektrifisering og befolkningsvekst øker våre behov for strøm. NVE sine anslag er at strømforbruket vil øke med 23TWt mot 2040, fra 136 TWt i 2018 til 159 TWt i 2040. Det er en øking på nesten 17%.

Nye tall NVE publiserte i høst viser at det er et stort potensial i vannkraft i Norge, som allerede står for 93% av kraftproduksjonen her til lands. Rapporten til NVE viser at det er mulig å øke produksjonen fra norsk vannkraft med 17%, noe som tilsvarer 23TWt. Og med det har vi plutselig funnet leverandøren av våre fremtidige strømbehov.

De 23TWt som NVE anslår at vi kan øke produksjonen med kommer fra tre forskjellige områder:

  • 6,4TWt kommer fra oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk
  • 5,2TWt vil kunne komme fra nye kraftverk som allerede har søkt eller fått tillatelse til etablering
  • 11,5TWt må komme fra helt nye kraftverk

I min hyttekommune, Holtålen, finnes det i dag to kraftverk som har en samlet produksjon på 28GWt, noe som tilsvarer 0,028TWt. Det ble i 2017 søkt om tillatelse til å bygge et nytt kraftverk, Bælinga kraftverk, men søknaden ble avslått da den estimerte produksjonen på 8GWt ikke veide opp for skaden kraftverket ville hatt på naturmangfoldet og landskapet. Med andre ord, greier man å finne en plass til et kraftverk som ville hatt en såpass stor strømproduksjon at man kan si at fordelene veier opp for ulempen knyttet til etableringen så kan NVE gi grønt lys.

Hvis man ser på landets rikeste kommuner vil man se at vannkraft i mange tilfeller legger grunnlaget for kommunenes velstand. Man kan samtidig stille seg spørsmål om hvorfor andre kommuner da kjemper såpass hardt mot vindkraftutbyggingen, for det vil vel gi penger i kasse for kommune? Svaret på det er enkelt: Vindkraft skattlegges med en sats på 22%. Med en slik lav skattesats kan vindkraft dermed bli mer lønnsomt for investorene å satse på, dessverre ofte på bekostning av lokalsamfunn som får naturen sin rasert uten å få særlig mye igjen for det. Slik er det altså ikke med vannkraft for her er skattesatsen rundt 59%. Her renner bokstavelig talt pengene inn til det offentlige i mye større grad.

Med rapporten fra NVE kan man videre anta at mange kommuner rundt omkring i landet vil begynne å snu steiner for å finne potensial i både å effektivisere eksisterende kraftverk, men også lete etter gunstige plasser for nyetableringer. Hvorfor skal ikke Holtålen være en av disse kommunene? Vi har elver, vi har fjell og vi har nedbør. Et eksempel kan være Hesja, da med en demning f.eks. plassert i det trange og ugjestmilde dalføret mellom Haltdalen og Hessdalen. Her ville man kanskje kunne bygd en demning av en slik størrelse at kraftproduksjonen hadde blitt rundt 500GWt, uten at boliger og hytter ville blitt berørt. Det tilsvarer 35 moderne vindmøller! Med en slik strømproduksjon er det større mulighet for at NVE vil kunne si at fordelene vil veie opp for ulempene knyttet til etableringen. Og utover kraftproduksjon og inntekter til kommunen vil en regulering av vassdrag i form av en demning også kunne ha flere positive bieffekter, slik som forhindring av flom og en kunstig innsjø som vil kunne invitere til ulikt friluftsliv.

Behovet for strøm forsvinner ikke, tvert imot, det øker. Og strøm skal produseres og da helst på en fornybar måte. Vannkraft er en mulighet til å produsere slik grønn energi. En mulighet ikke alle har. Derfor er det desto viktigere at de som faktisk har et landskap som kan være gunstig for vannkraft faktisk kartlegger for mulighetene rundt dette. Slik at vi i fremtiden slipper å lenke oss fast til anleggsmaskiner på vei til vindkraftutbygging i våre vakre fjell.

Innlegget sto først på trykk i Meningsretten, Arbeidets Retts debattportal.