Tor Martin Nordtømme, varaordførerkandidat i Verdal Ap, kommer i sitt innlegg «Nei til flere privatskoler i Verdal!» med flere grove faktafeil om privatskoler. Som lokalpolitiker har han selvsagt rett til å ytre sin mening om hvorvidt kommunen ønsker flere privatskoler eller ei, men jeg tror både kommunens innbyggere og han selv er tjent med at debatten og beslutninger baseres på kunnskap – ikke tynt begrunnet synsing og fordommer.

Les også

Nei til flere privatskoler i Verdal!

En påstand som gjentas, både av Nordtømme og av andre politikere som ikke kjenner til fakta, er at private skoler i Norge tjener penger på å drive skole. Dette er rett og slett ikke sant. Alle montessoriskolene, og de aller fleste andre private skoler i Norge, er godkjent som «private skoler med rett til statstilskudd», tidligere kalt friskoler. Disse skolene er strengt regulert i privatskoleloven (tidl. Friskoleloven) med forskrifter, og det er blant annet tydelige krav om at alle midler skal komme elevene til gode. Skolene har ikke anledning til å ta ut noen former for økonomisk utbytte. Montessori-skolene støtter dette fullt ut, og ønsker både økonomisk åpenhet og et regelverk som sikrer ideell drift.

En annen velkjent påstand handler om at private skoler har et sugerør i statskassa, og tapper kommunene for penger. Faktum er noe mer nyansert. En elev kan bare gå på én skole av gangen, og pengene følger eleven. Friskoleelevene får betydelig mindre fra fellesskapet til sine skoler enn elever i den offentlige skolen gjør. De er hovedsakelig finansiert av det offentlige ved at de mottar et tilskudd tilsvarende 85 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen.

Dersom en elev bytter fra en offentlig til en privat skole sitter likevel kommunen igjen med rundt 20 prosent av midlene som følger denne eleven, selv om eleven faktisk ikke benytter det offentlige skoletilbudet. Slik kan man si at det egentlig er helt motsatt, og at det offentlige sparer på at en elev velger en privatskole.

Foresatte som velger en montessoriskole for sine barn betaler også skatt til fellesskapet, og er dermed med på å finansiere den mindretallsretten det er å velge en annen skole enn den offentlige. I Norge følger vi heldigvis FNs menneskerettserklæring som sier at foresatte har en rett til å velge andre skoler enn de offentlige.

Montessori-skoler er godkjent av departementet som skoler som følger en «anerkjent pedagogisk retning». Montessori-skolene følger en egen helhetlig læreplan, som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Våre skoler er med på å tilby det mangfoldet mange foresatte ønsker seg.

Nordtømme beskriver privatskoler som et tilbud for de privilegerte, og at disse skolene bidrar til å øke forskjellene i befolkningen. Privatskolene kan maksimalt ta en egenandel tilsvarende 15 prosent av driftskostnadene i den offentlige skolen. Det betyr typisk ca. 2500–3000 kroner i måneden i 10 måneder per år. Men mange montessoriskoler tar ikke egenandeler, eller de tar svært lave egenandeler. Ofte gis det også betydelig søskenrabatt, og prisen for SFO er gjerne lavere enn normalt fordi montessoriskolene har lengre skoledager.

Dette innebærer at montessoriskolene er tilgjengelige for de aller fleste familier i Norge, uavhengig av sosioøkonomisk status. Realiteten er at det ikke er noen sosioøkonomiske forskjeller av betydning mellom familiene til elever i den offentlige skolen og i montessoriskolene.

Verdal kommune har rett til å komme med innsigelser hvis det søkes om å opprette en privatskole i deres kommune. Dersom en oppstart vil få betydelig negativ innvirkning på skolestrukturen i kommunen, og dette begrunnes med objektive fakta, vil normalt sett denne innsigelsen vektlegges når Utdanningsdirektoratet skal fatte sitt vedtak. I motsatt fall vil direktoratet kunne se bort fra innsigelsen.

Hovedbudskapet er altså at det mest hensiktsmessige for alle parter er at debatten baserer seg på fakta, fremfor at det bygges opp under fordommer om privatskoler i Norge som ikke har rot i virkeligheten.

En ting kan jeg være enig med Nordtømme i; Jeg har også stor tro på den den norske fellesskolen! Men fellesskolen i Norge består både av offentlige skoler – og av de private, ikke-kommersielle skolene som tilbyr et reelt alternativ til de foresatte som ønsker dette. Montessori-skolene er ikke velferdsprofitører, men små, ideelle skoler som brenner for å gi barn og unge et helhetlig dannings- og utdanningstilbud.