I dag betaler vi 15 prosent moms på mat i butikker, og 25 prosent på mat i kiosker, på kafeer og restauranter.

Er prisen på en handel med mat 1000 kroner uten moms, plusses det på 150 kroner i momspåslag. En familie på fire vil fort komme opp i månedsutgifter til mat til 7–9000 kroner, eller rundt 100.000 kroner per år. Av dette beløpet skal altså staten ha omtrent 15.000 kroner i moms. Det betyr at momsen er en betydelig merkostnad for både fattig og rik.

Matprisen har økt dramatisk i dette året, og nå varsles ytterligere påslag over nyttår. Matvarene har steget i gjennomsnitt med 13,1 prosent, og enkelte varetyper langt mer.

Stor betydning

Moms på varer og tjenester regnes som statens viktigste inntektskilde, og beløper seg årlig til flere hundre milliarder kroner.

I dagens økonomiske situasjon er det ikke mangel på statens inntekter, ikke minst på grunn av prisene på olje og gass. Det store problemet er at staten ikke kan bruke pengene som vi har gjort de siste årene. Staten må stramme inn, ellers vil renten bare fortsette å bykse oppover. Staten med et velfylt oljefond i tillegg, har altså «nok av pæng», mens mange av statens innbyggerne er i ferd med å gå tom.

Å kutte matmomsen med 10 prosent vil derfor kunne ha stor betydning. Ikke for de rike, men for mange barnefamilier og minstepensjonister vil det kunne være avgjørende. Et slikt grep vil også virke solidarisk og være helt i tråd med programmene til partiene i den sittende regjering. Et viktig bidrag til «vanlige folk», et utjevnende tiltak.

Utrygt

Snart skal statsbudsjettet vedtas, og et kutt i matmomsen ville kunne få stor effekt både for innbyggerne, men også for Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har skikkelig trøbbel med visse prosenttall denne høsten.

Det nærmer seg jul, og den kan bli tøff for mange. Jeg er redd julemenyen for noen kan bli «pinner uten kjøtt».