Kvinnehelse handler om sykdommer som rammer kvinner eller at samme sykdom rammer ulikt mellom kjønn.

Vi vet at kvinner opplever mer sykdom, lever lengre, får mere kroniske sykdommer og blir oftere langtidssykmeldt og uføre. Kvinner har mer uspesifikke symptomer på hjertesykdom blant annet.

Menn har blitt ansett som normen, men det er åpenbare biologiske forskjeller mellom kjønn. Derfor må man også ha med dette aspektet innen forskning. Det trengs mer forskning på kvinnehelse!

Det å styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og sikre at sentrets arbeid systematiseres også regionalt er en viktig prioritering av regjeringa.

Når det gjelder Alzheimer og demens er 2 av 3 som rammes av disse sykdommene kvinner. I tillegg vet vi at det vanligvis er kvinner som tar ansvaret når partner eller foreldre blir syke. En sønn med en dement forelder mottar 25 prosent mer fra det offentlige enn om det er en datter som er pårørende. Dette er forventninger vi i samfunnet har selv om vi nå skriver 2022. Det å være pårørende i denne situasjonen kan være en så stor belastning at det i seg selv fører til sykdom.

Nå vet vi også at antall demente vil fordobles i løpet av noen år. Dette vil være en stor utfordring for samfunnet og for mange kvinner.

Endometriose og adenomyose er sykdommer som har fått mye fokus i det siste.

1 av 10 kvinner rammes av denne sykdommen i ulik grad. I tillegg til store smerter og dårligere livskvalitet er også infertilitet et resultat for mange av kvinnene. Når vi i tillegg ser på sykefravær og vi vet at gjennomsnittlig utredningstid er 7 år, snakker vi også om samfunnsøkonomi. Det er ikke bare et kvinneproblem, det er også et samfunnsproblem. Men det største fokuset ligger selvfølgelig på det at den enkelte kvinne må få raskere hjelp.

Helsedirektoratet har akkurat gjort en vurdering på hvordan pasienter med disse sykdommene kan få raskere og bedre helsehjelp. Dette vil følges opp samtidig som faglig kompetanse også må styrkes.

Kvinnehelseutvalget som er satt ned skal levere sin utredning innen 8. mars 2023. Dette utvalget skal komme med anbefalinger på prioriterte innsatsområder og tiltak. I Hurdalsplattformen er det beskrevet at det skal utarbeides en strategi på området. Kvinnehelseutvalgets utredning skal være grunnlaget for denne strategien.

Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol følger arbeidet tett.

Nå i høst har kvinnehelse virkelig fått økt fokus. Det kan vi takke tre kjendisdamer for. «Det å eldes som en Jaguar og ikke som noe fra Rent-A-Wreck» mobiliserte virkelig mange kvinner til å uttale seg og sette fokus på kvinnehelse. Det utløste både Spleis-aksjoner og svært mye oppmerksomhet i media. Jeg tror også det har bidratt til en økt forståelse og bevissthet for hva kvinnehelse egentlig er. Noe annet som også vil bidra positivt er den store økningen av kvinnelige leger som utdannes.

Sammenligna med andre land har vi kommet langt. Tenk bare på retten til å kunne bestemme over egen kropp.

I 2019 ble abortloven innskrenket av forrige regjering. Endringen møtte massiv motstand fra norske kvinner. Dette viser at rettigheter for kvinner ikke er hogd i stein i Norge heller og at det er viktig vi fortsatt holder fokuset oppe.