Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Først 16 måneda etter fødsel nummer to begynne æ å trives i min egen kropp igjen. Og da snakke æ itj om vekt, fettprosent eller strekkmerka – æ sikte te det å kunn gå ein tur med ungan min uten å føl at underlivet e fullstendig ommøblert etterpå.
Fra siste fødsel og fram te no har æ vasa rundt med delte magemuskla og underlivsprolaps og levd på beskjeden om at «jepp sånn e det når'n har født unga vettu; da får'n itj kroppen tin tebake igjen og sånne plaga e heilt normal». Jada. Greitt at det e normalt. Men det ska faen ikke værra nødvendig å «finn sæ i det». Man MÅ ikke ha det sånn – men det e gjerne det vi bi opplært te å tru.
Æ e heldigvis et vitebegjærlig kvinnemenneske, så æ veit å søk råd når æ står fast. Etter litt research på «trening etter fødsel» kom æ over «hypopressiv trening»: Skånsom og seigliva med fokus på kjernemuskulatur, pust og positur. Det vist sæ å værrra akkurat det æ trøngt for å styrk både fysisk og mental helse.
No e itj formålet mitt å fortell ainner koss dæm ska behandle sin kropp etter fødsel – æ meddele bare at det fins alternativ, og at æ hadd flaks som fant et som funka for mæ og mitt utgangspunkt. Æ skulla bære så veldig ønska at æ fant ut av det her my tidligar. Og at det ikke skyldtes flaks.
Vi veit jo at det e viktig å tren i svangerskapet, men med bekkenløsning e det veldig my lettar sagt enn gjort. Og da e veien tebake etterpå ekstra lang. Etter fødselen e overstått e vi dessuten i stor grad overlatt te oss sjøl og egen, taus kunnskap. Og Google, da.
Det hadd vørri fint om vi kunna fått opp det generelle kunnskapsnivået på all fagkyndige som jobbe med kvinnekroppen, så vi unngår at muligheten te å ha og oppnå god (kvinne)helse beror på korr god man e på å manøvrer sæ fram på nettet.
Og det hadd vørri fint å bi tatt på alvor og møtt med respekt når man fortelle lege eller anna helsepersonell at «no e det nå som ikke stemme i kroppen her – og det går utover livskvaliteten min».
Man MÅ ikke tål å plages et heilt liv. Så slutt å fortell oss det.
Teksten er opprinnelig publisert på innleggsforfatterens Instagram-profil, og gjengis med tillatelse. -red