Da tanken om å flytte de humanistiske fakultetene fra Dragvoll til Gløshaugen først ble lansert, så jeg den som rein fantasi. Vi hadde nettopp gjennomført en hissig lokaliseringsdebatt om St Olavs Hospital der alle utbyggingsområder i nærheten av Øya og Gløshaugen var blitt vurdert både forfra og bakfra. Det syntes åpenbart at det ikke var plass til Dragvoll-miljøene i tillegg til NTNUs øvrige plasskrevende utbyggingsplaner. Men 20 år seinere har NTNU klart å få etablert campus-samling som et selvfølgelig mål i Trondheims byutvikling.

Jeg skal ikke gå inn på hvordan denne – i utgangspunktet temmelig sprø – ideen har blitt en etablert sannhet. Men det er ikke vanskelig å se hvordan NTNU og Trondheim kommune har slitt med å finne akseptable løsninger for alle de foreslåtte byggverkene. På område etter område har a campus-samlinga skapt store problemer. Den løsningen for Hesthagen som bystyret nå har landet på er bare ett eksempel på dette.

De steile konfliktene rundt de foreslåtte utbyggingene viser hvor feilslått tanken om å presse (nesten) alle avdelinger av NTNU inn i området rundt Gløshaugen blir.

Samling av campus rundt Gløshaugen er ikke et godt faglig grep, den er et tvangsekteskap, og slett ikke god byutvikling, uansett hvor vakre motivene måtte være.

I et teoretisk perspektiv kan det nok se ut som en samlet campus er en variant av miljøvennlig fortetting. Trumfkortet later likevel til å være en forestilling om at flytting av de humanistiske fagene fra Dragvoll til Gløshaugen vil utløse en blomstrende tverrfaglighet. Overordnet er det – kanskje – også rett at alle fakultetene burde ligge nær hverandre.

Men troen på at det oppstår tverrfaglighet av fysisk nærhet holder ikke. Studenter og professorer i ulike etasjer av samme høybygg kjenner ofte ikke hverandre. Det er grunner til at svært mange på Dragvoll motsetter seg sentraliseringsplanen. De som jobber der har levd under nedleggingstrusselen i mange år, og frykter med god grunn dårligere plass når skohornet har fått dem på plass ved Gløshaugen.

Så hevdes det at universitetssenteret på Dragvoll ligger på feil sted. Store arbeidsplasser utenfor bysentrum er dårlig miljøpolitikk og genererer uønsket biltrafikk, heter det. Men boligblokker og kjøpesenter, som er de sannsynlige erstatningene, vil antakelig skape langt mere biltrafikk enn dagens universitet gjør.

Universitetssenteret på Dragvoll er en realitet. Gjenbruk av eksisterende bygg er nesten alltid mere ressursvennlig enn riving og oppføring av nye bygninger. Dragvoll er bygd som universitet, og oppussing av anlegget vil være langt mere miljøvennlig enn flytting kan bli.

Rehabilitering av Dragvoll må igjen settes på dagsorden.