Om lag 50 000 aktive utøvere har i 15 måneder ikke hatt anledning til å utøve idretten på vanlig måte, verken på trening eller i kamper. Forbudet rammer alle, selv i kommuner og regioner der det er lite eller ingen smitte.

Idretten forteller om frykt for frafall, og at lag og miljøer kan forsvinne. Når de over 20 ikke får spille, kan det også ramme dem som er yngre, fordi mange lag ikke lenger er fulltallig. Folk mister et viktig tilbud, med de konsekvenser det har for fellesskap, fysisk helse og livskvalitet.

Idretten har tatt pandemien på alvor, foreslått gode smittevernstrategier og vært gode smittevernambassadører. Fotballforbundet har gjort en stor innsats med å føre protokoller, drive e-læring, gjennomføre smitteverntiltak, og ved å være kampverter. Nå frykter de at flere vil velge uorganisert aktivitet, noe som vil medføre dårligere smittevern enn i den organiserte aktiviteten.

Etter at regjeringen ble tvunget til å åpne for barne- og ungdomsidretten har nær 300.000 unge spilt over 150.000 kamper. Vi vet nå at dette har medført lite smittebelastning. Rapporter, forskning og undersøkelser viser at fotballspilling gir minimal smitterisiko. Våre naboland har valgt å holde fotballen åpen. Likevel tviholder regjeringen på forbudet mot fotballspillingen for de 50.000 aktive over 20 år.

Det gir ingen mening å forby aktiviteter som gir lite smitte. I stedet må fotballen behandles som andre sektorer, og som dem eventuelt ta pause i regioner med høyt smittetrykk. Fotballen ber ikke om særbehandling, men at idrettsaktivitet i det minste skal bli sett på som like viktig som å gå på pub eller stå i polkø. Det er synd at Høie og Høyre ikke forstår hvilken betydning breddeidretten har, også for folkehelsa vår. Regjeringen må snu. Det er på tide å la folk spille fotball.