La galskapen flomme

La galskapen utspille seg for åpen scene - det er den beste medisinen mot at verden faller for den samme fristelsen nok en gang, skriver Morten André Samdal.

La galskapen utspille seg for åpen scene - det er den beste medisinen mot at verden faller for den samme fristelsen nok en gang, skriver Morten André Samdal. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når Donald Trump nå utestenges fra alle sosiale medier er det til en nesten unison hyllest verden over. Men er det egentlig så lurt?

Nestleder i Arbeiderpartiet, Audun Lønmø Knudsrød, er inn på tematikken i dette debattinnlegget.

«Om trollene kom fram i lyset ville de sprekke, tenkte vi. Vi tok feil. Noen meninger skal ikke drøftes, de skal kveles. Noen mennesker skal ikke inviteres, de skal konfronteres og stoppes».

Selv om jeg er langt på vei enig med Knudsrøds gode tekst og analyse som helhet, dukker det opp et par prinsipielle problem som må løses før man kommer videre her. At trollene må konfronteres er selvsagt, men i hvor stor grad skal de stoppes og ties i hjel? Utestengelsen av Trump fra sosiale medier er et kroneksempel her.

Vi er noen foreldre som gjennom generasjoner har krøpet inntil våre forventningfulle under dyna om kvelden og fortalt dem skrekkeligste eventyr. Det har vært bestialske mord på kjerringer mot strømmen og monster som har spist barn til frokost. Men før vi slukker lyset og sier at vi elsker dem, så har har vi samtidig gitt dem vissheten om at alt er fint når de våkner.

Det er bare eventyr, sier vi. De må jo få kjenne på ting som er vondt, vite hva som venter der ute - det skaper karakter og innsikt. Det ruster oss til kamper større enn oss selv.

Det eventyret som har utspilt seg over dammen de siste dagene kulimnerte med at sjefsgrisen over alle grisebinger nå er utestengt fra vår tids eventyrbøker. Gryntingen ble for høylytt og vi vil ikke at den skal overdøve klynkene fra nyfødte kyllinger, som vi spiser til middag, mens vi prater om hvordan dagen forløp seg.

Å, som jeg elsket REM på ungdomsskolen. Hvordan Michael Stipe gikk over biltak i videoen til Everybody Hurts. Hvordan smerten og livene til de i bilkøen ble slengt ubønnhørlig imot meg. Det virkelige livets eventyr og sorger. Ekte musikk! At Egil i B-klassen elsket Rednex var uforståelig og vi som visste bedre skulle ønske at den helvetes Cotton Eye Joe ble bannlyst fra enhver diskokveld på klubben. Sensur hadde nok vært det letteste, tenkte jeg den gang.

Det var mye vondt man skulle bli utsatt for i de formative år, da den uoppnåelige forelskelsen faktisk var akkurat det, den gang man ufiltrert ble kalt de styggeste ting fra barn som ikke visste bedre. Da bestefar døde og det var ingen utsikter til flere fisketurer med mark i snusboksen.

Men vi måtte håndtere alt det. Vi måtte lære oss måter å leve med døden, motgangen og alle de som sa og gjorde ting som prøvde å gjøre oss til et dårligere menneske. Vi ble ikke det. Vi måtte finne mekanismer for å møte det som var vanskelig. Det var slik vi ble voksne. Uten motstand hadde vi vært luft.

For kan vi stenge ut alt det ubehagelige? Bør vi ikke møte det med alt vi har lært og alt vi kan?

I det påfølgende døgnet etter at Donald Trump i skam har måttet erkjenne valgnederlag og klovner tok over Capitol Hill, stengte Twitter og Facebook-tilgangen til den oransje primaten. Hylene stilner nå, og ekkoet høres kun i ukjente kroker av tilværelsen. Der trollene lever.

Det er synd. For det hadde vært viktig for historibøkene og fremtiden å se de sprekke i lyset fra de sterkeste spotlighter. For det som hadde kommet ut fra tidenes mest psykopatiske president nå etter nederlaget, ville rustet våre forventingsfulle til kamper større enn dem selv. De hadde trengt motstanden.

Og det ville gitt dem en visshet om at alt er bra når de våkner.

Sensur av de mest idiotiske meningene i samtiden er kun et plaster, som bør rives av så fort som mulig. La galskapen utspille seg for åpen scene - det er den beste medisinen mot at verden faller for den samme fristelsen nok en gang.

Ondskap vil alltid finne sine veier. Det er bedre at den er synlig enn usynlig.


Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken