Demokratene i Norge mener at grunnrenteprinsippet absolutt har noe for seg. Noen aktører bør ikke kunne berike seg på «allmenningen» uten å betale en fornuftig del av fortjenesten tilbake til fellesskapet. Denne andelen bør så langt det er mulig, tilsvare det fellesskapet må avgi pga. den aktuelle aktiviteten.

Naturødeleggelser, tapte rekreasjonsmuligheter, turistinntekter, ødelagt bomiljø, hindret adkomst, redusert dyreliv, eliminering av allment jaktbare dyrearter osv. forårsaket av offentlige og private aktører, representerer enorme tap for samfunnet. Dette gjelder eksempelvis etablering av vindkraft (til lands og til vanns), vannkraft, industri, veier, skjemmende utbygging, snauhogst, og selvfølgelig også oppdrettsanlegg i sjøen.

Fiskeoppdrettsselskaper, og også annen næring, høster i fellesarealet og opptar og forurenser milevis med kystlinje. Disse områdene er p.t. ikke tilgjengelige for allmuen – verken kystbefolkning eller turister. I tillegg er dette områder som i utgangspunktet er rike på naturlig vegetasjon og dyreliv/fisk.

Norsk utmark, inkludert kysten, er helt eller delvis et folkelig felleseie, enten grunneier er privat eller offentlig. Demokratene er klokkeklare og konsekvente på at» forurenser må betale». Det er en viktig del av partiets grunnfilosofi at ikke ingen skal kunne berike seg på fellesskapets bekostning uten å betale det det koster samfunnet. Å ikke følge dette prinsippet, vil føre til mange samfunnsøkonomisk ulønnsomme etableringer, fordi en store samfunnskostnader ved etablering og drift ikke belastes drifter/utbygger.

Derfor anser vi en skjerpet beskatning av oppdrettsnæringen som berettiget. «Feilen» med lakseskatten er imidlertid at den er for stor, og innføres for brått. Det vil kunne gi utilsiktede bivirkninger som redusert drift, utflagging og avfolking.

En slik skatt må være nøye balansert, og innføres suksessivt over flere år, så næringen kan få tilpasset seg «felleskostnader» den skulle ha betalt fra starten.

For øvrig er det et tankekors ved all beskatning at skatteinntektene tilfaller en stat som drives som en «butikk i butikken». Staten er ment å være til for det norske folk, men dagens statsinntekter kommer ikke på langt nær Norge og den norske befolkningen til gode i tilstrekkelig grad. Altfor mye blir borte i en overdimensjonert, ineffektiv, lite lydhør og generelt dårlig ledet offentlig sektor, samt enorm sløsing i utlandet besørget av politikere som konsekvent feilprioriterer og ikke setter eget folk og land først.

Demokratene i Norge mener at alle norske folkevalgte og all offentlig administrasjon kun skal ha ett hovedmål: Å gjøre sitt beste for folk og land, og besitte nødvendig kompetanse og lojalitet for dette. Det er langt igjen, dessverre. Altfor mye penger og for mange muligheter skusles vekk grunnet inkompetanse og systematisk svikt. Det norske folk og vår nasjonalarv blir skadelidende.

Uansett: Grunnrenteprinsippet, herunder en velbalansert beskatning av bl.a. oppdrettsanlegg, vannkraft og vindkraft i sjø og utmark, er helt nødvendig for å unngå etablering av parasittvirksomheter og ditto utarming av vårt land – selv om staten sløser vekk skattepengene den tar inn, i påvente av politikere som kan få rasjonalisert norsk offentlig sektor.