Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forrige uke kom regjeringen med nyheten om at de innfører såkalt grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, samt øker den eksisterende grunnrenteskatten på vannkraft. Grunnrenteskatt er egentlig betaling for leie av våre felles areal. Poenget er at hvis man tjener penger på fellesskapets områder, så skal man skatte av det – eller betale leie for grunnen man bruker.
Låner du et havområde til lakseoppdrett, en foss til å produsere strøm eller et landområde til å lage vindkraft, skal du betale leie. Du skal ikke kunne bruke disse områdene gratis og tjene deg styrtrik, uten å gi noe tilbake til fellesskapet.
Aldri har en næring blitt behandlet så skammelig av en norsk regjering
Reaksjonene på lakseskatten lot ikke vente på seg. Og det er ikke så rart. Skatten kommer til å koste for laksebaroner som Witzøe. Dette er et eksempel på et selskap med eiere på toppen, som har betalt prosentvis ekstremt lite av det de har tjent, på å bruke fellesskapets verdier, helt gratis. Samtidig har verdiene av grunnen de bruker økt markant. For 2021 var grunnrenten – altså avkastningen på naturressursen – på havbruk alene beregnet til 11,8 mrd. Kroner. Signalet regjeringa sender når de velger å la denne gruppa betale mer, når vi opplever høye priser på stort sett alt og naturen er under press, er viktig og bra.
For det er bare rett og rimelig at pengene folk tjener på fellesskapet, skal beskattes. Ikke bare på lønn, formue eller eiendom, men ene og alene på at de benytter seg av de områdene vi eier sammen, for å tjene penger. Det er rett og rimelig. Det gjelder ikke bare for lakseoppdrettere, men like mye for vannkraftverk, vindkraftnæringer og oljeselskapene.
Det er nå slaget står
Det er mange oppdrettsprodusenter som kvier seg høylytt for dette. Hvor musikalsk dét er kan man jo diskutere, i alle fall etter de siste ukenes runder med hvor forferdelig det er å være milliardær i Norge.
«Aldri har en næring blitt behandlet så skammelig av en norsk regjering», raste Salmar-direktør Runar Sivertsen i Trønderdebatt forrige uke.
Ingen er uenig i at både Salmar, Nordkraft og de andre av disse selskapene har gjort mye for distriktsnæringene og arbeidsplasser på bygda. Men det betyr ikke at de skal betale mindre enn det andre næringer gjør.
Sivertsens sjef Gustav Witzøe er Norges rikeste under 30 år. Han har en formue på nesten 20 milliarder. Han har arvet farens milliardbedrift, som har skapt arbeidsplasser, men Witzøene selv har også forsynt seg kraftig av overskuddet.
Det skulle jo bare mangle at han gir mer til fellesskapet enn det du og jeg gjør.
Derfor er lakseskatten godt nytt for vanlige folk. Det gir oss mer penger til skole, helse, barnehager, jernbane og alle de andre ordningene vi satser på i fellesskap. Tjener du penger på fellesskapet, skal du også bidra til fellesskapet. Så enkelt er det.