Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Terroranslaget mot USA for 20 år siden førte til store endringer innen terrorbekjempelse, men også store samfunnsmessige endringer mange steder over hele verden. Konsekvensene har vært mange, både positive og negative, ikke minst for militære engasjement og nødhjelpsprosjekter.
Jeg var kommet hjem fra et oppdrag i Sudan sommeren 2001 til et engasjement for flyktninger i Namsos kommune og hadde nettopp satt meg i bilen etter noen undervisningstimer i matte ved Namsos opplæringssenter da det ble «Breaking News» på NRK radio. Jeg brukte ikke mange sekunder til hjemmet på Bjørum hvor jeg fikk med meg direktesending fra CNN.
Osama Bin Laden (OBL) ble fort nevnt som den som sto bak gjennom terrornettverket Al Qaida (AQ). Egentlig store nyheter for meg som nettopp var kommet hjem fra Sudan hvor jeg daglig kjørte på en veg hvor OBL, gjennom sitt entreprenørselskap, hadde bygd denne vegen. I ettertid vet vi også at Sudan over lengre tid har støttet OBL sin utvikling av AQ. Både finansielt og med mannskaper i sine treningsleirer i Afghanistan
.
«Mike» fra Namsos bar døde kropper etter terrorangrepet i Kabul – men det var ikke smerte og død som gjorde størst inntrykk
Taliban ble fort nevnt som en av krigergruppene AQ brukte som sine soldater og etter kort tid, i løpet av oktober, hadde USA ved hjelp av Nordalliansen (krigsherrer fra Afghanistan), vestlige stater, og etter hvert NATO, etablert et krigsapparat som nedkjempet Taliban, trudde alle.
Norge ble fort kontaktet for å stille personell i en ny styrke gitt navnet ISAF (International Security Assistance Force) og i løpet av november/desember stilte Norge med mineryddere og spesialstyrker. Norge ble også spurt om å stille offiserer i en CIMIC gruppe (Civilian Military Cooperation) for øyeblikkelig innsetting. Undertegnede ble i slutten av november tilbudt lederstillingen for ett av to team og takket ja. Noen dager senere, tidlig desember, ble de to gruppene på til sammen 13 personer samlet på Gardermoen for organisering av innsatsen. Gruppen gjorde seg klar for innsats i mellomjula 2001. På grunn av internasjonale komplikasjoner ble innsetting utsatt til nyttårshelgen 2002/03 og i januar 2003 var vi på plass i Kabul.
I løpet av 2002 skjedde mye i Afghanistan, blant annet med innsetting av en regjering og en voldsom opptrapping av militære styrker. Store infrastrukturprosjekter ble igangsatt, bygging av skoler og jenter begynte på sin skolegang. Klinikker og sykehus ble bygd og universitetene fikk en ny æra. Men, i kulissene skjedde det noe som ble grunnlaget for Taliban sitt comeback. Min avdeling fikk kjenne dette på kroppen da fire av oss ble tatt i et bakholdsangrep av Taliban, hvor to offiserer ble skutt og skadet, men overlevde.
Våre oppdrag var av sosial karakter med hjelp til organisasjoner og enkeltpersoner, men også informasjonsinnhenting. Gjennom dette arbeidet fikk man god innsikt i hvordan samfunnet utviklet seg. Mye av det vi registrerte og analyserte ga visse bekymringer om vegen videre.
Som engasjert i Flyktninghjelpen i årene etter 2005 kom jeg tilbake til Afghanistan, både direkte, men også indirekte som nødhjelpskoordinator og sikkerhetssjef etter det store jordskjelvet i 2005. Mye av vår innsats var i områdene rundt den kjente Swatdalen med sine svært religiøse og konservative holdninger. Et område hvor Taliban fikk utvikle seg helt fritt på grunn av sine kontakter med pakistanske hemmelig tjenester, ISI. Et viktig oppdrag var å analysere sikkerhetssituasjonen for Flyktninghjelpens ansatte i Pakistan og Afghanistan etter bråket rundet Muhammad-tegningene. Erfaring fra tjenesten i Afghanistan i 2003 kom godt med i dette arbeidet. Også fordi jeg også var sikkerhetsansvarlig under opprørene etter at Muhammad-tegningene ble publisert i europeisk presse.
En spesiell sak jeg ikke har nevnt tidligere til noen: Under arbeidet etter jordskjelvet i 2005 og 2006 etablerte vi en base i byen Abbottabad ikke langt fra hovedstaden Islamabad og midt i katastrofeområdet. Som operativ leder, men også for logistikk og sikkerhet, var det mitt ansvar å leie lokaler og etablere rutiner for krisehåndtering. Et av de områdene vi ønsket å etablere oss i viste seg å være vanskelig å komme til. Det var godt kjent at ISI hadde kontorer i denne bydelen og etter hvert måtte vi finne andre områder for basen. Så kommer det helt spesielle: Osama Bin Laden ble tatt av USA-enheter i byen «vår», Abbottabad, og nettopp i ett av de kvartalene vi ønsket vår base. I ettertid ble det kjent at han allerede da, vinteren 2006, sannsynligvis bodde i ett av de aktuelle husene. Han ble tatt den 2. mai 2011.
Perioden fra Taliban sin frammarsj for noen uker siden er godt dokumentert og vil ikke bli kommentert ytterligere. Hvordan framtida vil bli er temmelig usikker, men vi får håpe det beste for folket og landet.
Det blir svært interessant å følge med fra sidelinja hvordan utviklinga nå blir. Landet vil ganske sikkert gå igjennom mange opp og nedturer, men jeg mener at det er grunn til en viss optimisme.