Gå til sidens hovedinnhold

Lånebelastningen i Inderøy når et høyt nivå i 2021, men går ned

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det vises til debattinnlegg 30. november ved Per Vennes, der det påstås at investeringspolitikken i Inderøy er ute av kontroll. Videre henvises det til de ulike investeringsprosjektene som er på gang, og at avgjørelsene domineres av et prestisjetungt Senterparti som ikke evner å inngå kompromisser med de andre partiene.

Til det siste først. Med unntak av beslutningen om å investere i nytt oppvekstsenter, så er beslutningene om alle de andre investeringene som har gitt kommunen de øvrige 750 millionene i lånebelastning tatt av et tilnærmet enstemmig kommunestyret. Senterpartiet har faktisk aldri hatt rent flertall i kommunestyret heller….

Som eksempler på enstemmige beslutninger i ulike deler av kommunen nevnes;

  • Opparbeidelse av byggeklare tomter i Åsen på Røra i 2013
  • Etablering av felles kultur- og oppvekstsenter, nå AKSET, med ny ungdomsskole, i samarbeid med fylkeskommunen i 2013
  • Ny barnehageavdeling på Sandvollan i 2014
  • Nytt bofellesskap på Nessjordet i 2015
  • Diverse tiltak i Straumen sentrum, Kølhagan og området ved Fylkesveien og det tidligere bankbygget som ledd i utviklingen av kommunesenteret har man også vært enige om.

Hva gjelder helsebyggene, både i Mosvik og på Straumen, så var det en politisk prosess som endret på rekkefølgen, og satte realiseringen av nytt bygg i Mosvik først. Vedtaket om denne satsingen ble i desember 2017 fattet med et overveldende flertall, mot kun 1 stemme.

Dette er noen av de store prosjektene som har medvirket til lånebelastningen. Så kan det på den andre siden være interessant å reflektere litt over alternativene til ikke å investere. Hvordan vil Inderøysamfunnet og drifta av kommunen da se ut når inndelingstilskuddet fases ut?

Inderøy ungdomsskole var meget nedslitt da invitasjonen fra fylkeskommunen kom om å se på en felles satsing om det 13-årige skoleløpet. Disse planene ble vektlagt da N-T fylkeskommune i sin tid valgte å la skolen bestå etter omfattende utredning i 2013. Ville vi stadig hatt IVGS uten denne investeringen på dette tidspunktet?

Bakgrunnen for investeringene i helse- og omsorgssektoren er at vi framover skal bistå stadig flere godt voksne innbyggere. Vi stod med 2 forholdsvis slitte helsebygg, som ga sine begrensninger på grunn av sin utforming og tilstand. Fylkesmannen var dessuten veldig tydelig på at volumet institusjonsplasser var høyt, og at differensiering av tilbudet vårt ikke var god nok.

Vi har hele tiden vært veldig klar over tidspunktet for når nedtrapping av inndelingstilskuddet starter, og for å greie omstillingarbeidet før dette fases helt ut, så mente et overveldende flertall av kommunestyret at dette burde skje nå. Ville det vært bedre å fortsette driften med en høy og kostnadskrevende løsning i velvoksne bygg uten samme omstillingsmulighet? Jeg mener bestemt ikke det.

Så oppvekst. I likhet med Vennes synes heller ikke jeg det er heldig at den endelige beslutningen ble fattet med så knapt flertall - men det var ikke mulig å få til kompromiss da meningene sprikte som de gjorde. De to alternativene vi hadde til endelig avstemming hadde mtp investering en differense på 36 millioner. Det er en betydelig sum, men viser også at uansett endring av oppvekststrukturen så ville det vært store investeringer. Driftsmessig skiller de to seg en del fra hverandre med at vedtatte løsning har lavere driftskostnader enn alternativet som fikk mindretallets stemmer.

Lånebelastningen i Inderøy når et høyt nivå i 2021, men går ned i økonomiplanperioden, samtidig som vi bygger reserver i disposisjonsfondet. For en kommune på Inderøys størrelse vil det ikke være mulig å holde en jevn investeringskurve år for år, det vil være «pukler». Det ligger ikke prestisje i dette fra Senterpartiet sin side, representantene som sitter i kommunestyret for partiet jobber samvittighetsfullt med mål om å gi ansatte gode arbeidsbetingelser og innbyggerne et godt tjenestetilbud i årene framover.

Som beskrevet har vi i all hovedsak stått sammen om de beslutningene som er tatt. Sammen, både politikere, ansatte i kommunen, innbyggere og næringsliv har vi en felles jobb å gjøre for å videreutvikle gode lokalsamfunn. Vi har store potensialer for videre vekst og utvikling av hele Inderøy, og jeg håper og tror vinnerne av debattene vil være våre barn og unge som skal ta demokratiet vårt inn i framtida.

Kommentarer til denne saken