Leksefri skole på dagsorden, igjen ?

Av

Det er sommerferie og elevene savner neppe skolen. Eller kanskje de gjør det, etter å ha lagt bak seg et underlig vårsemester?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.8 ukers nedstengning og «hjemmeskole», har bydd på store faglige og pedagogiske utfordringer. Fravær av et fysisk læringsmiljø på skolen har forsterket sosiale forskjeller. De flinke elevene fra ressurssterke hjem har fått god oppfølging hjemmefra og mestret situasjonen med hjemmelekser langt bedre enn sine medelever fra mindre møblerte hjem og medelever med innvandrerbakgrunn.

Koronasituasjonen har fremtvunget en ny debatt om skole og læring. Temaet «Leksefri skole» var igjen fremme i valgkampen i fjor sommer. Men straks stemmene var talt opp og mandatene i de nye kommunestyrene var fordelt, stilnet debatten. Den kom egentlig ikke ordentlig i gang. I Risør er det Rødt som har fremmet saken.

Det skjer store endringer på skole- og oppvekstområdet, både i elevenes skolehverdag og i det overordnede læreplanverket, som gjør det nødvendig å sette temaet på dagsordenen. Tida er moden for en omorganisering av skolehverdagen og grunnskoleopplæringa. Ikke bare mht at nye læreplaner tas i bruk til høsten, det skal legges bedre til rette for dybdelæring, men også for å sikre at alle elever blir sett og får lik mulighet til den hjelpen de trenger.

På leksefrie skoler legges skoledagen i størst mulig grad opp til at det ikke skal være nødvendig for eleven å jobbe hjemme i tillegg. Noen skoler forlenger skoledagen, andre klarer det fint innen dagens rammer.

Skoler som har innført en «leksefri praksis» forbyr ikke sine elever å jobbe med skolearbeid hjemme. Deler av skolearbeidet og opplæringen krever selvsagt en viss mengdetrening og det er en misoppfatning at leksefrie skoler ikke vektlegger repetisjon og mengdetrening. Leksefrie skoler avskriver ikke «at øvelse gjør mester», men tilrettelegger for at repetisjon og mengdetrening skal skje på skolen. Det hersker liten tvil om at dette har stor læringseffekt. For den nysgjerrige og vitebegjærlige elev, og for den som god leser og regnemester vil bli, er det selvfølgelig fullt mulig å øve og gjøre skolearbeid hjemme.

Leksefrie skoler opprettholder både faglige, sosiale og personlige krav til barns utvikling slik at den enkelte elev opplever mestring. En omfattende forskningsrapport fra Kunnskapssenteret viser at lekser og tidspress er sentrale faktorer som skaper negativ stress, særlig hos jenter i ungdomsalder. Lekser stjeler tid, virker negativt inn på søvnkvalitet, fysisk velvære og sosiale liv.

Det er et faktum at sosial ulikhet reproduseres i utdanningssystemet vårt. Det skjer bl.a gjennom den tradisjonelle leksepraksisen, hvor dårlig tilpassede lekser blir gitt med utgangspunkt i at alle foreldre er, eller burde være, positive og ressurssterke. Men slik er dessverre ikke virkeligheten. Det er ikke slik at bare man kutter ut lekser og fortsetter undervisningen som før, så blir motivasjonen og læringsutbyttet automatisk forbedret. Skolene må tenke nytt om undervisning, helhetlig opplæring og arbeidsmåter.

Den enkelte skole kan i dag velge å organisere opplæringen uten å gi elevene lekser. Læreplanen angir kompetansemål for opplæringen og gir skolen ansvaret for undervisningen og læringa. Ut fra et helhetlig elevsyn, en helhetlig opplæring og et dannelsespespektiv må bevissthet om lekser som fenomen eller pedagogisk verktøy stå sentralt hos lærere og skoleledere.

Professor Thomas Dahl, NTNU sier at hovedproblemet med lekser er at de er utformet slik at de ikke bidrar til læring. Ofte kan elevene få lekser som de ikke har forutsetning for å klare, og da er utbyttet heller magert.

Forsker Kjersti Lien Holte, Høgskolen i Østfold, mener at det bør være rom for kritisk refleksjon over egen praksis hos den enkelte lærer. Læreren må ta tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset den enkelte elev. Og lærerens metodefrihet bør være reell. Mao: Skoleeier/rektor kan ikke pålegge den enkelte lærer å opprettholde en praksis med hjemmelekser.

Psykolog Melinda Henriksen har drøftet temaet i lys av tidsklemma. Den tida da skoledagene var kortere og husmødrene var hjemme da barna kom hjem klokken tolv er forbi. Det samme burde elevenes pålagte hjemmelekser også være. Lekser har negativ påvirkning på trivsel, motivasjon, selvfølelse og relasjoner i familien, påstår hun.

SSB-forsker Marte Rønning konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt for de aller fleste elevene. For de som gjør det dårligst på skolen er leksetvangen til og med ødeleggende, særlig for de elevene som kommer fra «ressurssvake» hjem. Hun fastslår også at skoler som er leksefrie oppnår bedre målbare resultater både lokalt, fylkesvis og nasjonalt.

Fravær av lekser fører altså ikke til mindre læring og dårligere resultater. - Just look to Finland ! Finske elever får praktisk talt ikke hjemmelekser. Samtidig er det de som oppnår best læringsresultater på internasjonale målinger. Den norske skoledagen er ikke kortere enn den finske. Og finske lærere har ikke flere timer til disposisjon pr. fag enn det vi har. Leksefri skole er ennå ikke prøvd ut på Agder, men flere kommuner landet rundt har allerede innført det som fast praksis .

I fjor vedtok fire trondheimsskoler å droppe hjemmeleksene for 5.-7-trinn et helt skoleår. Det blir spennende å se hva resultatet blir når NTNU-forskerne skal evaluere prøveprosjektet. Man skal ikke se bort fra at prosjektet har økt trivselen, læringsutbyttet og de faglige prestasjonene for de fleste elevene …

Det man med sikkerhet kan hevde er at alle er tjent med et skille mellom jobb og fritid. Også skoleelever.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken