Sabima, en organisasjon som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold, har samlet naturdata fra norske kommuner (2020–21) og rangert kommunene etter tretten kriterier som påvirker naturmangfoldet.

Referat og vedtak fra siste kommunestyremøte i Levanger forteller at flertallet av politikerne liker dårlig at Statsforvalteren, som bl.a. skal påse at statlige vedtak og føringer etterleves, kommer med sine innsigelser.

På nevnte oversikt fra Sabima kommer Steinkjer på en god 35. plass, Stjørdal på 195. plass, mens Levanger havner på 345. plass av landets 356 kommuner! Stjørdal er imidlertid blant de kommuner som har fulgt anmodningen fra Staten om å utarbeide kommunedelplan for naturmangfold. Det kvalifiserer alene ikke til noen topplassering, men det er interessant å merke at Stjørdal vil restaurere og nydanne gruntvannsområder i og inntil deltaet til Stjørdalselva og ta vare på Gråelvosen som viktige område for fugl og sjøørret.

Lokale områder som de nevnte i Stjørdal og Hotrandeltaet i Skogn, er ikke bare viktige i seg selv. Når det f.eks. i Hotrandeltaet er registrert opptil 2000 organismer pr. kvadratmeter så forstår vi bedre betydningen av området som «matfat» for de store mengder fugl som besøker området på vår- og høsttrekket. Området fungerer også som god kvileplass for trekkfuglene mens de venter på at snø og is skal forsvinne fra hekkeplassene i fjellområdene, både nært Levanger og milevis herfra. Større ansvar kviler altså på Levangerpolitikerne i denne sammenheng enn hva mange ofte er bevisst?

Når Birdlife International og deres partner i Norge, Birdlife Norge, etter omfattende faglig arbeid, karakteriserer Indre Trondheimsfjord som en av diamantene i Norges skatteliste på natursiden, og at Hotranbukta er «blant edelsteinene som skinner kraftigst», så må Levangers politikere regulere andre områder til industriutbygging enn å gå løs på slike internasjonalt, nasjonalt og lokalt verneverdige arealer.