Lidenskapen er høyst levende i og for Trehusbyen Levanger

Tove Nordgaard, Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL, Levanger kommune

Tove Nordgaard, Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL, Levanger kommune Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvor er lidenskapen til byen Levanger? spør Hanne Wesche. Som utflyttet levangsbygg ser hun byutviklingen med et viktig blikk utenfra. Med referanse til Hamar trekker hun fram et godt forbilde på utviklingen av en attraktiv og levende by. Hamar har vært en av byene Levanger har hatt gleden av å besøke og samarbeide med i prosjektet «Attraktive nordiske byer».

Espen Leirset følger opp innlegget til Wesche og spør «Hvordan skal vi finne fram lidenskapen i Levanger?» Han savner en god bypolitikk og mener Levanger må få tilbake lidenskapen.

Begge to har rett i at det er i lidenskapen og engasjementet mulighetene ligger. Samtidig påvirker påstanden om manglende lidenskap, byens selvbilde og utviklingsmotivasjon.

Sett med blikket innenfra og tett på lever lidenskapen i og for den fredede Trehusbyen Levanger i høyeste grad - både i by og bygd. For å finne fram til lidenskapen for byen vår må vi se, anerkjenne, applaudere og knytte bånd mellom folk og andre ressurser i lokalsamfunnet.

Lidenskapen finnes i frivilligheten både i og utenfor byen. Utallige ildsjeler, lag og foreninger engasjerer seg for andre, og bidrar tilå bygge felleskap og forebygge ensomhet. Vi ser blant annet hvordan flere frivillige organisasjoner samarbeider for å skape en inkluderende møteplass hos Kafé Verden. Vi ser det enorme arbeidet dedikerte ildsjeler og Bymuseet i Levanger gjør for å dokumentere, bevare og formidle Trehusbyens kulturhistorie gjennom byvandringer og arrangementer. Vi er stolte over hvordan Levanger Fotomuseum tar vare på fotoskatten og løfter fram vår fargefotopionér Harald Renbjør både nasjonalt og internasjonalt. Vi er imponerte over hvordan Levanger Vel rigger byen for små og store kulturarrangementer som Bakgårdsfestivalen, tar initiativ til felles vårdugnad og pynter byen sommer som vinter. Vi gleder oss overbylivet som Levanger Nye Teater skaper når de tar i bruk den historiske parken som scene. Det er lett å ta denne innsatsen som en selvfølge.

Lidenskapen finnes i gårdeierne. Drivkraften hos dem som ser verdien av å ta vare på bygningen sin – ikke bare for seg selv, men for fellesskapet og framtida, er kanskje en av de viktigste ressursene vi har for å gjøre Trehusbyen Levanger attraktiv og trivelig. Stoltheten over byens historie restaureres samtidig med bygårdene. Vi ser blant andre Lillian og Nils Heitlo bevare og foredle bygården sin på en måte som er forbilledlig og til inspirasjon for andre. Vi har også eiendomsutviklere som utvikler aktivitet i lokaler og bakgårder samtidig som de bevarer byens sjel. Vi takkerMustapha Ben Riala for initiativet til gatekunsten på den gamle brannstasjonen.

Lidenskapen finnes i næringsdrivende som i alle år har klamret seg fast og jobbet for en levende by. Vi serhvordan Levanger Handelsstand gjennom året tar initiativ til å skape liv i byen gjennom arrangementer, i tillegg til å synliggjøre det vi har i hele Levanger. Vi oppleverden hyggelige atmosfæren hos Nabo´n i Nerbyen, ekte pubstemning hos Oskars, unike konsertopplevelser i bakgården til Strømsøe, at mat er kultur hos Jana og Klinkekulene, at kaker kan være kunstverk hos Sofiegården, og at lokalmat gjør oss stolt hos madam Backlund. Vi ser at Husfliden, Florine og Kriz Me Zanz lager flotte utstillinger i gaterommet og at Økomat og Kirkens Bymisjon har skapt unike møteplasser. Vi er stolte av Galleri Fenka som på forbilledlig vis har transformert det gamle fengselet fra 1897 til å bli et av landets mest attraktive gallerier. Dette er bare noen eksempler på det som finnes.

Vi gleder oss stortover at det for tiden er flere nye aktører som satser på å skape aktivitet og møteplasser i Trehusbyen Levanger. Vi har alle et ansvar for å besøke og heie fram de gode initiativene – både de som allerede finnes og de nye!

Lidenskapen finnes hos innbyggerne som stolte bruker byen sin og framsnakker alt det som faktisk skjer der, og hos de unge som kommer heim. Ett eksempel er Julie Vikestad Olsen som bruker sitt musikalske talent til formidling av Trehusbyens historie og framtidstro.

Lidenskapen finnes hos Riksantikvaren, Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag som gir oss støtte til å utvikle den fredede Trehusbyen Levanger til en attraktiv og bærekraftig by.

Lidenskapen finnes også hos våre politikere som har valgt å investere i Sjøparken og Stadionparken. Begge tatt med som gode eksempler på byrom i Kommunal- og moderniseringsdepartementets internasjonale versjon av «Idéhåndbok for utvikling av byrom i byer og tettsteder» i 2019.

Det ligger et stort potensial i å utvikle Trehusbyen Levanger til å bli en unik scene for kultur og opplevelse, urban møteplass for studenter og elever, og et godt sted å bo for barnefamilier. En levende by som styrkes av mangfold. Det er summen av alle de små tingene, aktørene og lidenskapene som utvikler framtiden. Å heie fram de gode initiativene gir en positiv smitteeffekt og framtidstro, og er viktig for å lykkes.

Byutvikling handler om å se utfordringene og mulighetene. Våre utfordringer er de samme som vi opplever i andre nordiske små og mellomstore byer som blant annet dominerende biltrafikk, endret handelsmønster og krav til høy fortetting. Den nasjonale statusen som fredet kulturmiljø, gir oss et unikt konkurransefortrinn og muligheter få andre byer har. Vår deltakelse i Europan 16, verdens største arkitektkonkurranse, viser at den fredede Trehusbyen Levanger er interessant også utenfor Norges grenser. Konkurransens tema levende by handler om hvordan vi må jobbe sammen i byutviklingen for å møte klimakrisen, de sosiale og økonomiske utfordringene i samfunnet. Målet med deltakelsen er å utvikle strategier for en langsiktig og helhetlig byutvikling.

Samspill og samarbeid gir «Vi i lag»-kraft. Gjennom prosjektet Levanger by&bygdeLAB opplever vi at samarbeidet mellom Åsen bygdeforum, Ytterøy-utvalget, Skogn Forum og Levanger Vel tydeliggjør ønsket om å trekke i samme retning. Vi ser at Trehusbyen løftes fram som et av våre viktigste kulturminner i både by og bygd. Vi vetat prosjektet «Sommer i Trehusbyen Levanger 2020» førte til mer aktivitet, økt handel og kollektiv stolthet over egen by. Dette samarbeidet med frivillighet og næringsliv skal vi fortsette med.

Samskaping handler om å bygge laget «bottom up». Vi må jobbe på tvers, se innbyggerne, møtes i likeverdig dialog, motivere hverandre og dele kunnskap. Den enkelte kan ikke klare det alene – det kan heller ikke kommunen. Vi er avhengige av hver enkelt, blikk utenfra og innenfra, og av at vi jobber sammen for et felles mål - å utvikle den fredede Trehusbyen Levanger som en historisk framtidsby.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken