Sven G. Holtsmark har selvfølgelig rett. Russland er aggressor, og målet er å skaffe seg kontrollen over Ukraina, enten som en vassalstat eller som en helt eller delvis integrert del av den russiske føderasjonen. Det store spørsmålet er hvorfor. Er motivet å hindre NATO-dominans på øst og sørflanken, med andre ord sikkerhetspolitisk, eller er det større historiske motiver som ligger bak?

Talen Putin holdt for noen dager siden, og utenriksminister Lavrovs utsagn om at Ukraina ikke kan betraktes som en suveren stat, leder tankene hen mot et storrussisk motiv, og en drøm om å reversere utviklingen siden 1991.

Serie om Ukraina-krisen

Trønderdebatt publiserer en serie tekster fra forskere, eksperter og journalister som belyser ulike sider ved den pågående krisen rundt Ukraina.

Tidligere tekster:

Putins tale er interessant også fordi den kobler den storrussiske drømmen til den ortodokse kirken. Om dette bare er tale for galleriet, kan vi vanskelig vite, men det kan spores så pass mange «irrasjonelle» momenter i Putins politikk, at vi ikke kan utelukke at han drevet av en slik storrussisk utopi.

Når det gjelder Putins påstand om at Ukraina historisk sett er uløselig knyttet til Russland, er den ikke uproblematisk. Kiev-riket gikk i oppløsning på 1200-tallet som følge av mongolinvasjonene. Og våre tiders Russland med utgangspunkt i det lille Moskva-fyrstedømmet på slutten av 1400-tallet, er noe ganske annet enn dette «første» russiske riket, som for øvrig ble grunnlagt av svenske vikinger.

De områdene som Lenin samlet i sovjetrepublikken Ukraina var et etnisk og historisk-territorielt konglomerat med skiftende tilknytninger til blant annet Litauen-Polen (slutten av 1300-tallet til langt ut på 1700-tallet) og Østerrike (fra slutten av 1700-tallet). Heller ikke i kirkelig forstand er landet enhetlig. Men det er interessant å merke seg at det de siste årene kan spores tendenser til en ukrainsk nasjonaldannelse.

Øst-/mellom-Europa har gjennom tidene vært preget av skiftende politisk konstellasjoner og etnisk mangfold. Egentlig lar det seg vanskelig gjøre å bygge nasjonalstater av nordisk type i dette området. Kanskje kan et autokratisk og imperialistisk Russland greie å tvinge alle slags ukrainere inn i et Putinsk Stor-Russland, men jeg er redd for at han vil få store fordøyelsesproblemer, og at krig og tvang bare vil avle nye kriser.

Les også

Heiers og Wilhelmsens analyse i et underlig lys