Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste dagene har det vært flere oppslag i Trønder-Avisa om at kristne privatskoler lærer barna at homofilt samliv er synd og at skolene ikke deltar i Pride-feiringer. At det finnes kristne som fastholder et tradisjonelt syn på samliv, skulle ikke være særlig oppsiktsvekkende. Dette synet har vært det dominerende tankesettet i flere tusen år. Ikke bare innenfor kirken, men i befolkningen generelt. Det er kun de siste 50 årene at vi kan spore et tydelig skifte i samlivssyn, hvor en har åpnet opp for å normalisere andre samlivsformer. Stadig flere som bekjenner seg som kristne ser også ut til å godta dette skiftet, selv om den store majoriteten av kristne verden over fremdeles fastholder ideen om at Bibelen lærer at homofilt samliv er synd.
Som mennesker har vi alle et syn på livet (les: livssyn). Dette synet er førende for hvordan vi fortolker verden og hvordan vi velger å leve livene våre. I et livssyn inngår tanker/ideer om hva som er virkelighet (virkelighetsoppfatning), hva det vil si å være et menneske (menneskesyn) og hvilke normer vi bør handle ut fra (etikk). Med andre ord fortolker vi verden og handler med utgangspunkt i et overordnet syn på livet. Disse ideene utgjør et slags teoretisk fundament som vi bygger livet vårt på. Ingen mennesker er uten et slik fundament. De som eventuelt skulle hevde dette, vil være blinde for sine teoretiske livsantakelser, og slik også handle i naiv uvitenhet.
Vitenskapen kan gi oss kunnskap og innsikt på flere områder, men kommer til kort når det gjelder kunnskap om livssyn. Vi mangler med andre ord empirisk kunnskap som kan gi oss svar på om noen livssyn er bedre enn andre. Det betyr at vi står igjen med transcendentale trosoverbevisninger, enten man er kristen, muslim, ateist eller agnostiker. Det vil si vi har tanker om livet som vi tror er riktige, men som ikke kan vitenskapelig bevises.
Bør staten sponse skoler som forkynner at abort er drap og homofili en synd?
Verdinøytralitet finnes ikke, selv om mange liker å tro at offentlige skoler er verdinøytrale. Den offentlig skolen er i dag bærer av et sekulært livssyn, og formidler ideer om livet som bunner i transcendentale trosoverbevisninger. Heller ikke det sekulære livssynet kan bevises som sant eller riktig.
Når vi nå ikke kan bevise at noen livssyn er mer skadelige enn andre, skulle vi kanskje ha en viss ydmykhet for at man ser ulikt på ting – og hvor det faktisk er helt greit at ulike livssyn lever side om side i samfunnet vårt. For det er jo dette som er den sanne toleransen; at vi tåler – og holder ut med at andre ser annerledes på livet enn det vi selv gjør. Intoleranse er det motsatt; hvor man ikke tåler annerledeshet og idémangfold, og der man ønsker å påtvinge andre mennesker til å tenke å leve slik en selv synes er riktig.
Faren for parallellsamfunn
Så er det viktig å påpeke at man bare kan vise toleranse overfor noe man i en eller annen forstand mener er galt, eller i det minste mindreverdig. Toleranse er derfor fullt forenlig med kraftig kritikk av ideer og levesett man tenker er feil.
Som kristen tenker jeg at det er helt greit at andre kritiserer livssynet mitt. Dette går også motsatt vei; hvor jeg må ha lov til å kritisere andre sitt tanke- og levesett. Vi må lære oss å argumentere og forsvare det vi mener er riktig på en konstruktiv måte, uten å ta på oss offerrollen. Vi kan gjerne argumentere mot hverandre i håp om å overbevise våre meningsmotstandere, men vi må aldri falle hen til å påtvinge andre ens eget livssyn. Da beveger vi oss over i et farlig og totalitært spor som jeg tror ingen, ved nærmere ettertanke, ønsker å vedkjenne seg.
Et levende demokrati kjennetegnes ved at det gis rom for å drøfte, diskutere og kritisere ulike ideer og tankesett. Mitt håp med dette innlegget er å oppmuntre til en konstruktiv dialog hvor det skapes rom for å kritisere andre sitt livssyn, men hvor vi samtidig ikke glemmer at sann toleranse handler om å tåle – og holde ut med ideer som går på tvers av eget livssyn. Og kanskje vil vi da oppdage at dialogen åpner opp for at vi lærer noe nytt om livet og virkeligheten? Hvem vet. Jeg synes i hvert fall at det er utrolig spennende å lære mer om hvordan andre tenker om livet, selv om jeg ikke alltid er enig i – og deler den andre sitt syn på veien til det gode liv.